En vedovn kan gi svært mye varme på kalde dager, men det er stor forskjell på hvor effektivt veden faktisk utnyttes. To hjem kan bruke omtrent samme mengde ved og likevel få svært forskjellig varmeutbytte. Forskjellen ligger ofte i vedens fuktighet, måten ovnen fyres på, lufttilførselen, trekken i skorsteinen og hvor godt varmen får spre seg videre i boligen.
Hvis du lurer på hvordan få mer varme fra vedovn, er løsningen derfor ikke nødvendigvis å legge inn mer ved. For mye ved eller for kraftig fyring kan faktisk sende mer varme rett opp gjennom skorsteinen.
Målet bør være å få mest mulig av energien i veden overført til rommet før røykgassene forlater huset.
Her går vi gjennom de viktigste tiltakene for å få bedre varmeutbytte, jevnere temperatur og mer effektiv vedfyring gjennom vinteren.
Start med tørr ved
Det viktigste du kan gjøre for å få mer varme fra vedovnen er å bruke tørr ved.
Når du legger fuktig ved inn i ovnen, må vannet i veden først varmes opp og fordampes. Denne prosessen krever energi. En del av varmen som kunne blitt brukt til å varme boligen går dermed til å tørke veden inne i brennkammeret.
Fuktig ved kan også senke temperaturen i forbrenningssonen og gjøre det vanskeligere å forbrenne gassene fra veden fullstendig.
SINTEF anbefaler ved med mindre enn 20 prosent fuktighet og forklarer at fordamping av vann bidrar til redusert virkningsgrad.
En enkel fuktmåler er derfor et nyttig hjelpemiddel.
For å få et mest mulig realistisk resultat bør du kløyve en vedkubbe og måle på den ferske flaten inne i veden. Overflaten på en kubbe kan være tørr selv om kjernen fortsatt inneholder mye fuktighet.
Les ogsa: Vedfyring tips: Slik fyrer du riktig, trygt og effektivt
Ikke tro at mer ved automatisk gir mer varme
Når huset er kaldt, er det fristende å fylle vedovnen helt opp.
Det er ikke nødvendigvis den beste løsningen.
Ved trenger både varme og oksygen for å brenne effektivt. Hvis brennkammeret fylles med for mye ved, kan lufttilførselen bli utilstrekkelig. Da kan deler av veden avgi brennbare gasser uten at disse forbrennes ordentlig.
SINTEF anbefaler å unngå sprengfyring. For mye ved kan redusere virkningsgraden dersom lufttilførselen ikke er tilstrekkelig, samtidig som svært kraftig fyring kan sende unødvendig mye varme opp gjennom skorsteinen.
Det er derfor bedre å fyre kontrollert med passende mengder ved.
Følg bruksanvisningen til ovnen når det gjelder anbefalt vedmengde og effekt.
les ogsa: hvordan få god trekk i vedovn
Tenn fra toppen
Godt varmeutbytte begynner allerede ved opptenningen.
Legg de største vedkubbene nederst. Plasser mindre ved over disse, og legg små, tørre opptenningspinner og opptenningsbrikett øverst.
Tenn deretter på toppen.
Denne metoden gjør at forbrenningssonen gradvis beveger seg nedover. Veden under varmes opp samtidig som gassene passerer gjennom en varm sone med flammer.
SINTEF anbefaler toppfyring både for moderne og eldre vedovner. Metoden kan gi bedre forbrenning og lavere partikkelutslipp enn mindre gunstige opptenningsmetoder.
En god opptenning hjelper også skorsteinen raskere opp i temperatur, slik at trekken etableres.
Gi ovnen mye luft under opptenningen
En kald vedovn trenger god lufttilførsel.
Når ovnen og skorsteinen er kalde, er trekken svakere. Samtidig trenger den nye veden mye oksygen for å få opp temperaturen.
Åpne derfor luftventilene slik produsenten anbefaler når du tenner opp.
DSB anbefaler god trekk til det har blitt skikkelig fyr. Når ovnen er varm, kan lufttilførselen reduseres slik at du får rolige flammer.
Det er en vanlig feil å redusere trekken så snart veden har tatt fyr.
La først:
- veden få gode flammer
- brennkammeret bli varmt
- røykrøret varmes opp
- skorsteinen etablere god trekk
Deretter kan lufttilførselen reguleres gradvis.
Ikke strup lufttilførselen for mye
Hvis målet er å få veden til å vare lengst mulig, kan det være fristende å nesten lukke luftventilen.
Da kan veden brenne saktere, men du får ikke nødvendigvis mer nyttig varme.
For lite oksygen fører til ufullstendig forbrenning. Energirike gasser fra veden kan da forsvinne opp gjennom skorsteinen uten å bli fullstendig forbrent.
SINTEF peker på at utslipp av uforbrente komponenter også representerer energi som går tapt. Rundfyring med store vedinnlegg og sterkt redusert lufttilførsel anbefales derfor ikke.
Se på flammene.
Veden skal normalt brenne med tydelige, stabile flammer. Hvis kubbene bare ligger og ulmer, er lufttilførselen sannsynligvis for lav.
Samtidig kan for mye luft redusere varmeutbyttet
Mer luft er heller ikke alltid bedre.
Under opptenningen trenger du rikelig med luft. Når ovnen har kommet opp i riktig temperatur, skal lufttilførselen normalt reguleres i henhold til bruksanvisningen.
Hvis svært store mengder kald luft trekkes gjennom ovnen, må denne luften varmes opp.
Deretter forsvinner den varme luften videre gjennom skorsteinen.
SINTEF forklarer at for mye overskuddsluft kan øke mengden røykgass og føre til at mer varme går ut gjennom pipa.
Det handler derfor om balanse.
Du trenger nok luft til ren forbrenning, men ikke unødvendig store mengder når ovnen allerede brenner stabilt.
Fyr med mindre og jevnere ilegg
Hvis du vil ha jevn varme over flere timer, kan det være bedre å legge inn mindre mengder ved oftere enn å fylle ovnen helt full.
DSB anbefaler å legge på litt og litt ved for å opprettholde jevn fyring.
Når det forrige ileggget har brent ned og du fortsatt har et godt lag med glør, kan du legge på ny ved.
Fordelen er at den nye veden:
- varmes raskt opp
- antennes lettere
- kommer raskere over i ren forbrenning
- bidrar til jevnere temperatur i ovnen
Du unngår samtidig store temperatursvingninger mellom en svært varm ovn og en nesten kald ovn.
Legg på ny ved mens glørne fortsatt er varme
Tidspunktet for neste ilegg har mye å si.
Hvis du venter til ovnen nesten er kald, må den nye veden og brennkammeret varmes opp igjen.
Da får du en ny oppstartsperiode med dårligere varmeutbytte.
Legg heller inn ny ved mens du fortsatt har et godt lag med glødende trekull.
Åpne lufttilførselen litt før du åpner døren.
Åpne deretter døren rolig, legg inn veden og lukk igjen.
Gi den nye veden god lufttilførsel til den har fått tydelige flammer. Deretter kan du igjen regulere ned lufttilførselen etter produsentens anbefaling.
Bruk riktig størrelse på vedkubbene
Vedens størrelse påvirker hvor raskt energien frigjøres.
Små vedstykker har stor overflate i forhold til massen og antennes raskt. De egner seg derfor spesielt godt under opptenning og når du trenger rask varme.
Større kubber bruker lengre tid på å antennes og brenner gjerne mer gradvis.
En praktisk strategi kan derfor være å bruke:
Små, tørre vedstykker ved opptenning
De får raskt opp temperaturen.
Mellomstore kubber under normal fyring
De gir jevn varme og er enkle å regulere.
Noe større kubber når ovnen er skikkelig varm
De kan bidra til lengre brennetid, så lenge størrelsen passer ovnen.
Ikke bruk kubber som er så store at de nesten fyller hele brennkammeret eller ligger mot glasset.
SINTEF anbefaler at veden ikke ligger mot glass eller vegger i brennkammeret fordi disse flatene kan kjøle ned flammene og forverre forbrenningen.
Hvilket treslag gir mest varme?
Det er vanlig å høre at bjørk gir mye mer varme enn gran.
Det kommer an på hvordan du sammenligner veden.
NIBIO forklarer at forskjellene i energiinnhold per vektenhet er relativt små sammenlignet med forskjellene i tetthet mellom treslagene. Ved lik vekt kan gran og bjørk derfor inneholde omtrent samme mengde energi.
Forskjellen blir tydeligere når du sammenligner samme volum.
Bjørk er tettere enn gran. En sekk med bjørk inneholder derfor normalt mer trevirke og energi enn en like stor sekk med gran.
NIBIO har også vist at gran kan antennes raskt og gi høy varme tidlig i forbrenningen, mens bjørk brenner mer gradvis.
Du kan derfor kombinere treslag:
- gran eller annen lett, tørr ved for rask opptenning
- bjørk eller andre tettere treslag for videre fyring
Det viktigste er likevel at veden er tørr.
Tørr gran er bedre fyringsved enn våt bjørk.
Sørg for god trekk i skorsteinen
En vedovn og skorstein må fungere sammen.
Skorsteinen skaper undertrykket som trekker forbrenningsluft gjennom ovnen.
Hvis trekken er for svak, får veden for lite luft. Resultatet kan bli svak forbrenning, røyk, sot og dårlig varmeutnyttelse.
SINTEF understreker at skorsteinens høyde, tverrsnitt, isolasjon og tetthet påvirker trekken.
Typiske tegn på dårlig trekk er:
- vanskelig opptenning
- flammene forsvinner når døren lukkes
- veden ulmer
- røyk kommer inn i rommet
- glasset blir raskt sotete
- ovnen fungerer bedre når et vindu åpnes
Hvis du stadig opplever slike problemer, kan det være verdt å få skorsteinen og ildstedet undersøkt.
Pass på at huset gir ovnen nok luft
Et moderne hus kan være svært tett.
Vedovnen sender store mengder røykgass opp gjennom skorsteinen. Luften må erstattes med ny luft utenfra.
Hvis huset ikke klarer å tilføre nok luft, kan det oppstå undertrykk.
Da kan forbrenningen bli dårligere.
Kjøkkenvifter og andre kraftige avtrekk kan gjøre situasjonen verre.
SINTEF anbefaler blant annet å være oppmerksom på kjøkken- og baderomsvifter under opptenning fordi de kan påvirke lufttilførselen til ildstedet.
Hvis ovnen fungerer tydelig bedre når et vindu står litt åpent, kan manglende tilluft være en del av problemet.
En permanent friskluftsløsning kan da være verdt å undersøke.
Ikke la all varmen forsvinne opp gjennom pipa
For høy temperatur i røykgassen betyr at mye energi forlater boligen gjennom skorsteinen.
Dette kan skje dersom du fyrer svært hardt med mye ved og stor lufttilførsel.
SINTEF omtaler dette som å «fyre for kråkene». Høy røykgasstemperatur og unødvendig overskuddsluft bidrar til redusert virkningsgrad.
Målet er derfor ikke maksimal flammehøyde.
Målet er kontrollert forbrenning der ovnen får tid til å overføre mest mulig av varmen til rommet før røykgassene forsvinner ut.
Hold ovnen ren
Sot og andre avleiringer kan redusere varmeoverføringen.
Et tykt lag med sot fungerer som et isolerende lag mellom de varme forbrenningsgassene og overflatene som skal overføre varme til rommet.
SINTEF peker på at dårlig forbrenning over tid kan gi belegg på varmeoverførende flater i vedovnen og i røykrøret. Dette bidrar til dårligere fyringsøkonomi.
Rengjør derfor ovnen i samsvar med produsentens bruksanvisning.
Kontroller blant annet:
- brennkammeret
- luftåpninger
- røykvenderplater
- askeskuff
- pakninger
- glass
- tilgjengelige deler av røykgassveien
Ikke demonter deler du er usikker på.
Kontroller pakningen rundt ovnsdøren
Pakningen rundt døren skal sørge for at luften kommer inn gjennom de kanalene produsenten har konstruert.
Hvis pakningen er slitt, hard eller skadet, kan ovnen trekke inn ukontrollert luft.
Da kan det bli vanskeligere å regulere forbrenningen.
Eldre vedovner kan også bli mer utette med tiden. SINTEF peker på dårligere pakninger og kitt som en av årsakene til at eldre ovner ofte har dårligere virkningsgrad.
Hvis flammene fortsetter å være svært kraftige selv når luftreguleringen reduseres, kan det være verdt å undersøke pakningene.
Sørg for at varmen faktisk kommer ut i rommet
God forbrenning er bare den ene delen av problemet.
Neste spørsmål er hvordan du får varmen fra ovnen fordelt gjennom boligen.
En vedovn er i stor grad en punktvarmekilde. Det betyr at området rundt ovnen blir varmt først.
Enova fremhever at vedovn fungerer spesielt godt når den står i rommet der varmebehovet er størst, og at åpen planløsning gjør det lettere å spre varmen til andre rom.
Hvis ovnen står i et lukket rom med døren igjen, kan temperaturen bli svært høy der samtidig som resten av huset forblir kaldt.
Åpne derfor innvendige dører når du ønsker at varmen skal spre seg.
Flytt den kalde luften mot vedovnen
Varm luft stiger og beveger seg naturlig oppover.
Dette gjør at varm luft ofte samler seg nær taket mens kaldere luft ligger langs gulvet.
Hvis du ønsker bedre varmefordeling mellom rom, kan en liten vifte være nyttig.
Et effektivt prinsipp er å forsøke å flytte den kjøligere luften fra et kaldt område mot rommet der vedovnen står.
Når den kalde luften presses mot ovnen, vil den varme luften lettere bli fortrengt og bevege seg motsatt vei inn i det kalde området.
En vifte trenger ikke gå på høy hastighet. En rolig luftstrøm kan være nok til å forbedre sirkulasjonen merkbart.
Plasser aldri elektrisk utstyr så nær vedovnen at det utsettes for høyere temperatur enn produsenten tillater.
Bruk takviften til å fordele varmen
Hvis rommet har høyt tak, kan mye varme samle seg over hodehøyde.
En takvifte som går sakte kan bidra til å sirkulere denne varme luften tilbake ned i oppholdsarealet.
På mange takvifter finnes det en egen vinterinnstilling som endrer rotasjonsretningen. Følg bruksanvisningen til viften, siden riktig rotasjonsretning varierer med konstruksjonen.
Poenget er ikke å skape kraftig trekk.
Målet er en langsom luftsirkulasjon som reduserer temperaturforskjellen mellom gulv og tak.
Hold dører åpne mellom rom
Varm luft må ha en vei å bevege seg.
Hvis vedovnen står i stuen og du ønsker varme i gangen eller kjøkkenet, bør dørene mellom rommene være åpne.
Det samme gjelder trappeoppgangen.
Enova trekker frem åpen planløsning som en fordel ved bruk av vedovn og peker på at varme naturlig kan spre seg oppover til neste etasje.
Men husk at varme ikke nødvendigvis beveger seg effektivt gjennom lange ganger og flere små døråpninger.
Da kan forsiktig bruk av vifter hjelpe.
Unngå å blokkere varmeavgivelsen
Møbler bør ikke plasseres slik at de hindrer den naturlige luftstrømmen rundt ovnen.
Store sofaer, skap eller andre gjenstander tett rundt ildstedet kan påvirke hvordan varmen fordeles.
Samtidig må alle krav til sikkerhetsavstand til brennbare materialer overholdes.
Følg avstandene som gjelder for akkurat din vedovn og installasjon.
Ikke flytt møbler nærmere ovnen enn det som er tillatt bare for å få mer varme.
Ikke prøv å varme hele huset med ekstrem fyring
Hvis rommet med vedovnen holder 27 grader mens soverommet fortsatt er kaldt, er løsningen vanligvis ikke å legge enda mer ved i ovnen.
Da har du først og fremst et problem med varmefordelingen.
Mer fyring kan gjøre stuen ubehagelig varm samtidig som mer energi forsvinner opp gjennom skorsteinen.
Arbeid heller med:
- åpne dører
- luftsirkulasjon
- vifter
- plassering av varmekilder
- temperaturbalanse mellom etasjene
Vedovnen bør brukes innenfor det effektområdet den er konstruert for.
La ikke rommet bli så varmt at du må åpne vinduet
Hvis du stadig må åpne vinduer fordi vedovnen gjør huset for varmt, går selvfølgelig mye av energien tapt.
Dette kan tyde på at:
- du legger inn for mye ved
- du fyrer for ofte
- ovnen er for kraftig for boligen
- varmen ikke fordeles godt nok
SINTEF understreker at vedovnen bør passe boligens varmebehov. En for stor ovn kan gjøre det vanskelig å fyre effektivt uten at rommet blir for varmt.
Reguler først og fremst varmeeffekten gjennom vedmengden og ileggsintervallet, ikke ved å strupe lufttilførselen så mye at forbrenningen blir dårlig.
En gammel vedovn kan bruke betydelig mer ved
Hvis du gjør alt riktig, men fortsatt føler at store mengder ved gir overraskende lite varme, kan selve ovnen være en del av forklaringen.
Eldre vedovner har generelt dårligere virkningsgrad enn moderne rentbrennende modeller.
SINTEF forklarer at eldre ovner ofte sender mer varme opp gjennom skorsteinen og trekker inn større mengder overskuddsluft. Slitte pakninger kan også bidra til dårligere kontroll over forbrenningen.
Enova oppgir som illustrasjon at gamle ovner kan ha virkningsgrad rundt 50 prosent, mens moderne rentbrennende vedovner kan ligge rundt 80 prosent.
Det betyr ikke at alle gamle eller nye ovner har akkurat disse verdiene.
Men forskjellen illustrerer hvorfor ovnens konstruksjon har mye å si for hvor stor del av energien i veden som faktisk blir til romvarme.
Vurder ny rentbrennende ovn hvis den gamle er svært ineffektiv
Hvis vedovnen er gammel og du bruker store mengder ved hver vinter, kan det være verdt å undersøke en nyere modell.
En moderne rentbrennende ovn er konstruert for å forbrenne mer av gassene fra veden før de forlater brennkammeret.
Resultatet kan være:
- bedre virkningsgrad
- mindre vedforbruk for samme varmebehov
- lavere partikkelutslipp
- bedre kontroll over varmeeffekten
- raskere varme til rommet
Enova fremhever at en moderne rentbrennende vedovn kan gi betydelig bedre energiutnyttelse enn eldre ovner.
Velg likevel ikke automatisk den største ovnen.
Den bør være dimensjonert etter boligens faktiske varmebehov.
Ikke bruk vedbriketter ukritisk for å få mer varme
Vedbriketter kan inneholde mye energi og kan virke som en enkel måte å øke varmeeffekten på.
Men de passer ikke nødvendigvis til alle vedovner.
SINTEF advarer om at vanlige vedovner er typegodkjent for ved og at vedbriketter kan gi svært kraftig avgassing. For stor mengde kan i verste fall føre til sprengfyring eller andre problemer.
Bruk derfor bare brensel ovnprodusenten tillater.
Ikke legg inn alternative brenseltyper bare fordi du ønsker mer varme.
Følg med på ovnsglasset
Glasset kan gi et enkelt hint om hvordan forbrenningen fungerer.
Hvis glasset blir svart svært raskt, kan det tyde på:
- fuktig ved
- for lite luft
- for lav forbrenningstemperatur
- feil vedplassering
- problemer med trekken
Et rent glass betyr ikke automatisk at forbrenningen er perfekt, men kraftig sotdannelse bør få deg til å undersøke fyringsvanene.
God forbrenning gir bedre mulighet til å hente energi ut av veden før røykgassene forlater ovnen.
Se også på asken
Asken kan også fortelle litt om fyringen.
Hvis du finner store mengder uforbrent trekull hver gang du rengjør ovnen, betyr det at noe energi fortsatt ligger igjen i materialet som kastes.
SINTEF trekker frem mye uforbrent trekull i asken som en av flere faktorer som reduserer virkningsgraden.
Litt trekull er normalt.
Men hvis store, svarte vedrester stadig ligger igjen, kan det være verdt å se på lufttilførsel, vedstørrelse og tidspunktet du avslutter fyringen.
Hold skorsteinen og røykrøret i god stand
Sot og beksot i skorstein og røykrør er først og fremst et sikkerhetsproblem, men tilstanden til fyringsanlegget påvirker også hvordan ovnen fungerer.
DSB anbefaler tørr ved, god trekk og jevn fyring for å redusere dannelsen av beksot. Boligeieren har også ansvar for å holde ildsted og skorstein i forsvarlig stand.
Kontakt brann- og feiervesenet dersom du opplever:
- plutselig dårlig trekk
- mye sot
- mistanke om beksot
- synlige skader på skorsteinen
- vedvarende problemer med forbrenningen
En vedovn fungerer best når hele systemet fra luftinntaket til toppen av skorsteinen fungerer som det skal.
Finn riktig balanse mellom rask varme og langvarig varme
Behovet for varme varierer.
Kommer du inn i en kald hytte, ønsker du kanskje raskest mulig temperaturøkning.
Da kan mindre, tørr ved være nyttig fordi den antennes raskt og frigjør energi fort.
Når rommet har blitt varmt, kan du gå over til større og tettere kubber innenfor størrelsen ovnen er konstruert for.
NIBIOs forsøk med gran og bjørk illustrerer prinsippet godt. Gran ga raskere varme tidlig i forbrenningen, mens forskjellen jevnet seg ut senere.
Du kan derfor tilpasse veden etter behovet:
Rask oppvarming: mindre og lettere kubber.
Jevn videre varme: middels store kubber og tettere treslag.
Det viktigste er fortsatt tørr ved og riktig lufttilførsel.
Slik får du mest mulig varme fra hver vedkubbe
Hvis målet er bedre fyringsøkonomi, kan du samle rådene i noen enkle prinsipper.
Bruk ved med lav fuktighet. Tenn fra toppen og få raskt god temperatur i brennkammeret. Ha tilstrekkelig luft under opptenningen og reguler deretter trekken gradvis.
Legg inn moderate mengder ved i stedet for å overfylle ovnen.
La veden brenne med tydelige flammer i stedet for å ligge og ulme.
Legg på ny ved mens det fortsatt finnes gode glør.
Sørg samtidig for at varme faktisk kan bevege seg videre gjennom boligen.
Da får du mer nytte av energien du allerede har betalt for.
Vanlige feil som gir mindre varme fra vedovnen
Veden er for fuktig
Energi brukes på å fordampe vann i stedet for å varme rommet.
Lufttilførselen strupes for mye
Veden ulmer og energirike gasser forlater ovnen uten fullstendig forbrenning.
Du fyrer med for mye luft
Unødvendig mye oppvarmet luft forsvinner gjennom skorsteinen.
Ovnen fylles helt full
For mye brensel kan gi dårligere kontroll og utilstrekkelig lufttilførsel.
Du fyrer ekstremt hardt
Høy røykgasstemperatur kan føre til at mye energi går rett opp gjennom skorsteinen.
Du venter for lenge mellom ileggene
Ovnen rekker å bli kald og må varmes opp igjen.
Varmen blir fanget i ett rom
Stuen blir svært varm mens resten av huset fortsatt er kaldt.
Ovnen er gammel og ineffektiv
En stor del av energien kan forsvinne gjennom skorsteinen.
Vedovnen er for kraftig for huset
Du må stadig redusere fyringen kraftig eller åpne vinduer for å regulere temperaturen.
Ofte stilte spørsmål om hvordan få mer varme fra vedovn
Hvordan får jeg mest mulig varme ut av veden?
Bruk tørr ved, tenn fra toppen, sørg for god lufttilførsel under opptenningen og legg inn passende mengder ved. Unngå både ulming og ekstrem fyring. SINTEF fremhever tørr ved og riktig luftregulering som viktige faktorer for god virkningsgrad.
Gir bjørk mer varme enn gran?
Per volum gir bjørk normalt mer energi fordi bjørk har høyere tetthet. Per kilo er forskjellen langt mindre. NIBIO opplyser at ved lik vekt kan energiinnholdet i gran og bjørk være omtrent det samme.
Hvor tørr bør veden være?
SINTEF anbefaler mindre enn 20 prosent fuktighet. Fuktig ved bruker en del av energien til fordamping av vann og kan samtidig gi dårligere forbrenning.
Skal trekken stå helt åpen?
Ved opptenning bør du ha god lufttilførsel. Når ovnen har blitt varm og veden brenner godt, reguleres trekken gradvis slik at du får stabile og rolige flammer. Følg alltid bruksanvisningen til ovnen.
Får jeg mer varme hvis jeg fyller ovnen helt?
Ikke nødvendigvis. For mye ved kan gi utilstrekkelig lufttilførsel eller svært hard fyring. Begge deler kan redusere effektiviteten.
Hvorfor blir vedovnen varm, men huset fortsatt kaldt?
Vedovnen er en punktvarmekilde. Hvis varmen ikke kommer videre fra rommet der ovnen står, kan dette rommet bli svært varmt mens andre rom forblir kalde. Åpne dører og bedre luftsirkulasjon kan bidra til å fordele varmen.
Hjelper en vifte foran vedovnen?
En vifte kan bidra til bedre luftsirkulasjon, men det er ofte effektivt å flytte kaldere luft fra et kjøligere område mot rommet med vedovnen. Den varme luften vil da lettere bevege seg motsatt vei. Sørg alltid for sikker avstand mellom elektrisk utstyr og ildstedet.
Gir en ny vedovn mer varme?
En moderne rentbrennende ovn kan utnytte en større del av energien i veden enn mange eldre modeller. Enova viser til virkningsgrad rundt 80 prosent for moderne rentbrennende ovner sammenlignet med betydelig lavere virkningsgrad for mange eldre ovner.
Hvorfor forsvinner så mye varme opp gjennom pipa?
Det kan skyldes svært høy røykgasstemperatur, for stor lufttilførsel, gammel ovnsteknologi eller feil fyring. Noe varme må alltid følge røykgassen ut, men målet er at ovnen skal overføre mest mulig av energien til rommet først.
Skal jeg strupe trekken hvis rommet blir for varmt?
Ikke strup lufttilførselen så mye at veden begynner å ulme. SINTEF anbefaler heller mindre vedinnlegg og lengre intervaller mellom ileggene når varmebehovet er lavere.
Oppsummering
Hvis du vil vite hvordan få mer varme fra vedovn, er det viktigste å tenke på energiutnyttelse fremfor størst mulig bål.
Start med tørr ved. Tenn fra toppen og gi bålet nok luft til ovnen og skorsteinen har blitt skikkelig varme. Reguler deretter lufttilførselen slik at veden brenner med tydelige og stabile flammer.
Legg heller inn moderate mengder ved jevnlig enn å fylle ovnen helt. Unngå både ulming og ekstrem sprengfyring, siden begge deler kan føre til at mindre av energien blir nyttig romvarme.
Deretter bør du se på varmefordelingen. Åpne dører, skap naturlig luftsirkulasjon og bruk eventuelt en vifte dersom varmen blir fanget i rommet rundt ovnen.
Har du en svært gammel vedovn, kan selve ovnen være årsaken til høyt vedforbruk. Moderne rentbrennende modeller kan utnytte en langt større del av energien i veden.
Den beste løsningen er derfor sjelden å bruke mest mulig ved. Tørr ved, riktig lufttilførsel, kontrollert forbrenning og god varmefordeling gir mer varme ut av hver kubbe du legger i ovnen.