Å lage sin egen fyringsved er både praktisk og tilfredsstillende, men arbeidet er ikke ferdig når treet er felt, kappet og kløyvd. Før veden kan brukes effektivt i vedovnen, må store deler av fuktigheten i treverket fjernes.
Hvis du lurer på hvordan tørke ved, er hovedprinsippet enkelt: kløyv veden tidlig, gi den mye luft og la vårsol, varme og vind gjøre mesteparten av jobben.
Plasseringen av vedstabelen, størrelsen på kubbene og tidspunktet du starter tørkingen har stor betydning. Ved som ligger i en tett haug på bakken kan fortsatt være svært fuktig når vinteren kommer, mens godt kløyvd ved som stables luftig tidlig på våren kan tørke overraskende raskt.
NIBIOs forsøk med sju vanlige norske treslag viste at veden tørket jevnt gjennom mars, april og mai, og at mye av den kløyvde veden var tørr allerede i begynnelsen av juni. Større kubber tørket betydelig saktere enn mindre kubber.
Her går vi gjennom hvordan du tørker veden riktig fra fersk stokk til ferdig fyringsved.
Hvorfor må ved tørkes før den brukes?
Ferskt tre inneholder mye vann.
Hvis du legger svært fuktig ved direkte i ovnen, må en del av energien først brukes til å varme opp og fordampe vannet i kubben.
Den energien bidrar ikke direkte til å varme opp rommet.
Fuktig ved kan også gi:
- vanskeligere opptenning
- lavere temperatur i brennkammeret
- mer røyk
- mer sot
- dårligere forbrenning
- mindre varme fra samme mengde ved
SINTEF understreker at høy fuktighet reduserer fyringsøkonomien fordi energi går med til fordamping av vann. Vedkubbene bør derfor være ordentlig tørre før de brukes.
God tørking er med andre ord en viktig del av selve vedfyringen.
Les ogsa: Hvordan få mer varme fra vedovn uten å bruke unødvendig mye ved
Hvor tørr bør veden være?
Et godt praktisk mål er å få veden ned mot 20 prosent fuktighet eller lavere før den brukes.
Norsk Ved opplyser at produsenter ofte forsøker å tørke veden til under 20 prosent. I Norsk Standard NS 4414 har den høyeste kvalitetsklassen et maksimumskrav på 20 prosent fuktighet, mens andre klasser tillater noe høyere nivåer.
For vanlig hjemmefyring trenger du ikke prøve å få veden ekstremt tørr.
Treverk som ligger i vanlig luft vil uansett tilpasse seg luftfuktigheten rundt seg.
Målet er først og fremst ved som er tørr nok til å antenne lett og brenne effektivt.
Når bør man begynne å tørke ved?
Våren er den beste perioden.
NIBIOs tørkeforsøk viste svært gode tørkeforhold gjennom:
- mars
- april
- mai
Veden tørket jevnt gjennom disse månedene. Utover høsten øker luftfuktigheten, og veden kan begynne å ta opp fuktighet igjen.
Derfor er det en stor fordel å gjøre vedarbeidet tidlig.
En god rytme kan være:
Vinter eller tidlig vår: Fell trærne.
Tidlig vår: Kapp og kløyv veden.
Vår og forsommer: La veden tørke med maksimal lufting.
Sensommer: Kontroller fuktigheten.
Før høstregnet: Flytt ferdig tørr ved til et beskyttet lager.
Jo tidligere du får kløyvd og stablet veden, desto større del av den gode tørkeperioden får du utnyttet.
Les ogsa: Hvordan unngå mugg på ved og holde veden tørr gjennom året
Kløyv veden så raskt som mulig
En hel rund stokk tørker langt langsommere enn en kløyvd vedkubbe.
Barken fungerer som en relativt effektiv beskyttelse rundt treverket. Når stokken kløyves, åpnes store flater hvor fuktigheten lettere kan fordampe.
NIBIO testet hele, halve, kvarte og mindre kløyvde kubber. Resultatene viste tydelig at de største kubbene tørket langsommere.
Derfor bør du ikke kappe veden om våren og vente til høsten med kløyvingen.
Kløyv den så tidlig som mulig.
Jo større overflate som eksponeres for tørr luft, desto raskere kan vannet forlate treverket.
Hvor store bør vedkubbene være?
Kubbestørrelsen bør passe vedovnen din, men den påvirker også tørketiden.
Svært tykke kubber trenger lengre tid.
En praktisk vedkubbe kan gjerne være kløyvd slik at den:
- er enkel å holde i én hånd
- passer godt inn i brennkammeret
- har flere eksponerte treflater
- ikke har ekstremt stor diameter
Du trenger ikke lage all veden veldig liten.
En blanding av størrelser er praktisk.
Mindre kubber kan brukes til opptenning og rask varme, mens mellomstore kubber passer godt til vanlig fyring.
Hvis du har ekstra grove kubber, bør du regne med at de trenger lengre tørketid enn resten.
Kapp veden til riktig lengde før tørking
Det er best å kappe veden til ønsket lengde før du stabler den.
Vanlige vedovner bruker ofte kubber rundt 25 til 35 centimeter, men riktig lengde avhenger av ildstedet.
Sjekk bruksanvisningen.
Kortere kubber har også flere endeflater i forhold til vedmengden. Fuktighet kan transporteres ut gjennom både kløyvflater og endeflater.
Hvis du tørker meterlange stokker og først kapper dem senere, blir tørkeprosessen normalt mindre effektiv enn når veden ferdigkappes og kløyves tidlig.
Finn det beste stedet for tørking
Plasseringen har svært mye å si.
Et godt tørkested bør ha:
- mye luftbevegelse
- sol
- relativt åpen plassering
- god avrenning
- avstand fra våt bakke
Norsk Ved beskriver åpne tørkeplasser med god eksponering mot sol og vind som gunstige. Profesjonelle produsenter bruker også paller for å sørge for lufting under veden.
En plass mot sør eller vest kan være spesielt gunstig fordi den får mye sol.
Men vind er minst like viktig.
En vedstabel som står i solen, men er klemt inn mellom tette vegger uten luftbevegelse, kan tørke dårligere enn en stabel som står mer åpent.
Vind er en av dine beste hjelpere
Tørking handler om å transportere vann ut av treverket og deretter føre den fuktige luften bort.
Hvis luften rundt veden står stille, blir den gradvis mer fuktig.
Vind erstatter denne luften med tørrere luft.
Derfor bør veden ikke pakkes tett inn mens den tørker.
God luftsirkulasjon:
- rundt stabelen
- gjennom stabelen
- under veden
gir bedre tørkeforhold.
Dette er også grunnen til at sekker og vedstabler hos profesjonelle produsenter ofte plasseres slik at luft kan bevege seg godt rundt dem.
Løft veden fra bakken
Ikke stable fersk ved direkte på jord eller gress.
Bakken inneholder fuktighet, og de nederste kubbene kan bli utsatt for denne gjennom hele tørkeperioden.
Bruk heller:
- paller
- trelekter
- betongheller med lufting
- et enkelt vedstativ
- et gulv i vedskjulet
En pall er ofte den enkleste løsningen.
Den løfter kubbene fra bakken samtidig som det kommer luft under stabelen.
Pass på at underlaget er stabilt. En høy vedstabel på en skjev eller råtten pall kan bli farlig.
Hvordan stable ved for rask tørking?
Det viktigste er at stabelen er stabil uten å bli unødvendig kompakt.
Legg veden i rekker slik at kubbene støtter hverandre.
Ikke press hver eneste åpning full.
Litt luft mellom kubbene er positivt.
En enkel stabel kan bygges med:
- Opphøyd underlag.
- Stabile ender.
- Relativt jevne vedkubber.
- Litt luft mellom kubbene.
- Åpne sider mot vind.
Hvis stabelen står helt fritt, kan endene bygges ved å legge enkelte kubber på kryss.
Alternativt kan du bruke faste stolper eller sidevegger.
Ikke lag stabelen unødvendig dyp
En svært dyp vedstabel kan få dårlig lufting i midten.
Hvis du har mye ved, kan flere smalere stabler derfor være bedre enn én massiv blokk.
Dette er spesielt viktig når veden fortsatt er rå.
Tenk på vinden.
Hvis luft kommer inn på den ene siden av vedlageret, bør den ha mulighet til å bevege seg videre.
En stor tett vedmasse kan gjøre den naturlige ventilasjonen dårligere.
Bør barken vende opp eller ned?
Det finnes mange tradisjoner rundt hvordan barken skal ligge.
I praksis er god lufting, kløyving, temperatur og beskyttelse mot langvarig nedbør viktigere enn om hver enkelt kubbe ligger med barken opp eller ned.
Ikke bruk unødvendig mye tid på å orientere hver kubbe perfekt.
Bygg heller en stabil og luftig stabel.
Det viktigste er at store kløyvflater er eksponert og at luft kan bevege seg rundt veden.
Skal ved som tørker dekkes til?
Her er det viktig å skille mellom rå ved som tørker og ferdig tørr ved som lagres.
Rå ved trenger svært god ventilasjon.
Hvis du pakker hele stabelen inn i en tett presenning, kan fuktigheten veden avgir bli fanget inne.
Det kan skape dårlige tørkeforhold.
Beskytt derfor først og fremst veden mot regn ovenfra.
Et enkelt tak er ofte bedre enn å pakke hele stabelen inn.
Du kan bruke:
- takplater
- et lite vedskjul
- presenning over toppen
- takutstikk
La sidene være så åpne som forholdene tillater mens veden fortsatt skal tørke.
Ikke legg presenningen direkte rundt hele stabelen
En vanlig feil er å pakke fersk ved inn som en pakke.
Da kommer det lite luft inn og lite fuktighet ut.
Hvis du må bruke presenning, prøv å lage et lite tak over veden i stedet.
La luft komme til under kantene.
Sørg også for at regnvannet renner bort og ikke samler seg i søkk på presenningen.
Når veden først er ferdig tørket, blir situasjonen annerledes. Tørr ved kan ta opp fuktighet igjen og kan derfor trenge mer beskyttelse under høst- og vinterlagring.
Sol hjelper, men lufting er avgjørende
Det er naturlig å tenke at veden må stå i direkte sol hele dagen.
Sol er nyttig fordi den varmer opp veden og området rundt.
Men et sted med god vind og noe sol kan fungere svært godt.
Det dårligste er vanligvis et sted som er:
- mørkt
- fuktig
- tett
- skjermet for vind
Et åpent sted med litt sol og konstant luftbevegelse er langt bedre.
Norsk Ved beskriver åpne og solrike tørkeplasser, gjerne orientert slik at de får mye sol og vind, som gunstige for naturlig tørking.
Hvor lang tid tar det å tørke ved?
Det finnes ikke ett svar som gjelder alle.
Tørketiden påvirkes blant annet av:
- treslag
- startfuktighet
- kubbestørrelse
- tidspunkt på året
- nedbør
- temperatur
- vind
- luftfuktighet
- hvordan veden er stablet
NIBIO gjennomførte et forsøk med gran, furu, bjørk, osp, gråor, svartor og selje. Ved som var kløyvd og lagt til tørk om våren tørket jevnt gjennom mars, april og mai. Mye av veden var tørr i begynnelsen av juni, mens grove kubber og enkelte treslag brukte lengre tid.
Dette betyr ikke at all ved automatisk er ferdig etter noen måneder.
Se på forholdene dine og mål fuktigheten før du bestemmer deg.
Hvilket treslag tørker raskest?
Forskjellige treslag oppfører seg forskjellig.
I NIBIOs forsøk var gran blant treslagene som tørket svært godt, mens osp skilte seg ut ved å tørke saktere. Furu tørket også godt, men kunne ta opp mer fuktighet igjen utover høsten.
Det viktigste for de fleste hjemmeprodusenter er likevel ikke å velge treslag ut fra tørkehastigheten.
Har du bjørk, gran, furu eller annet egnet trevirke tilgjengelig, kan det bli god fyringsved dersom du:
- kløyver det riktig
- begynner tidlig
- gir det god lufting
- beskytter det når det er ferdig tørket
Tørker bjørkeved på én sommer?
Ja, godt kløyvd bjørkeved kan under gode forhold bli tørr nok i løpet av vår og sommer.
Men det er ingen garanti.
Store kubber, sen kløyving, mye regn eller dårlig ventilasjon kan forlenge tiden.
Hvis du hogger bjørk sent på sommeren og stabler den i en mørk, tett bod, bør du ikke forvente samme resultat som ved som ble kløyvd i mars og sto luftig gjennom hele våren.
Bruk derfor fuktighetsmåleren fremfor kalenderen som endelig fasit.
Hva skjer hvis det regner på veden?
Et kort regnskyll ødelegger ikke hele tørkeprosessen.
NIBIO observerte at regnværsdager påvirket fuktigheten, særlig i mindre vedkubber, men tørkingen fortsatte når regnperioden var over.
Problemet oppstår dersom veden:
- står konstant utsatt for regn
- ligger i vann
- står mot våt jord
- aldri rekker å tørke mellom regnperiodene
Et tak over stabelen reduserer denne belastningen betydelig.
Du trenger derfor ikke få panikk hvis en vedstabel under tørking blir våt én gang.
Sørg bare for at luften kommer til etterpå.
Når bør tørr ved flyttes under tak?
Når veden har kommet ned på ønsket fuktighetsnivå, endres målet.
Nå skal den ikke lenger tørkes mest mulig. Nå skal den holdes tørr.
Sensommeren er derfor et godt tidspunkt å kontrollere lageret.
Norsk Ved anbefaler å beskytte ferdig tørr ved fordi treverket er hygroskopisk og dermed kan ta opp fuktighet fra luft, regn og snø igjen.
Flytt gjerne den ferdige veden til:
- vedbod
- tørr garasje
- uthus
- godt beskyttet overbygg
før de våteste høstperiodene kommer.
Tørr ved kan bli fuktig igjen
Dette er en viktig detalj.
Ved slutter ikke å reagere med omgivelsene når den først har tørket.
Tørt treverk tar opp fuktighet dersom det utsettes for fuktig luft, regn eller våt snø.
Norsk Ved fremhever nettopp at tørr ved er hygroskopisk og kan bli fuktigere igjen ved dårlig utendørs lagring.
Derfor kan du gjøre alt riktig gjennom våren og likevel få dårlig ved om vinteren dersom den lagres ubeskyttet gjennom høstregnet.
Tørking og lagring er to forskjellige faser.
Hvordan vite om veden er tørr?
Det finnes flere tegn.
Tørr ved er vanligvis:
- lettere enn fersk ved
- lysere på kløyvflaten
- ofte sprukket i endene
- mer resonant når kubber slås mot hverandre
SINTEF nevner den klassiske lydtesten: tørre kubber gir gjerne en mer hul eller skarp lyd når de slås sammen, mens våtere ved kan gi en dumpere lyd.
Men disse metodene er omtrentlige.
Den sikreste praktiske metoden er en fuktighetsmåler.
Bruk fuktighetsmåler
En enkel elektronisk fuktighetsmåler koster relativt lite og gjør det langt lettere å vite om veden er klar.
Måleren har vanligvis to pigger som presses inn i treverket.
Norsk Ved fremhever fuktighetsmåleren som den beste praktiske metoden for å kontrollere vedens fuktighet.
Ikke stol på én tilfeldig kubbe.
Ta noen prøver fra forskjellige deler av vedstabelen.
Test for eksempel:
- øverst
- nederst
- midt i stabelen
- en stor kubbe
- en mindre kubbe
Da får du et langt bedre bilde av hele lageret.
Mål på en fersk kløyvflate
Ikke mål bare på barken eller den ytterste gamle overflaten.
Den kan være tørrere enn veden inne i kubben.
Norsk Ved presiserer i 2026 at fuktighetsmåling etter standarden skal gjøres på kløyvd flate, ikke gjennom bark.
En praktisk metode er derfor å ta ut en representativ kubbe og kløyve den.
Mål deretter på den nylig eksponerte flaten.
Følg samtidig instruksjonene til fuktighetsmåleren, siden temperatur og treslag kan påvirke avlesningen på enkelte modeller.
Ikke stol bare på sprekker i endene
Endesprekker forbindes ofte med tørr ved.
De viser at veden har mistet fuktighet og krympet.
Men en stor kubbe kan være relativt tørr på utsiden og fortsatt ha betydelig fuktighet i sentrum.
Sprekker er derfor et nyttig tegn, men ingen presis måling.
Dette er spesielt viktig ved svært grove kubber.
Kløyv én av dem og mål inne i kubben dersom du er i tvil.
Såpetesten kan brukes som en morsom indikasjon
En gammel metode er å bruke litt såpevann på den ene enden av kubben og blåse gjennom den andre.
Når veden er tørr, kan luft i enkelte tilfeller passere gjennom treets langsgående struktur og lage bobler i såpen.
Norsk Ved omtaler denne metoden som en enkel måte å demonstrere forskjellen mellom tørr og rå ved.
Det er en morsom test, men den erstatter ikke en fuktighetsmåler hvis du ønsker et faktisk prosenttall.
Kan man tørke ved inne?
Fersk ved bør ikke tas inn i boligen i store mengder for å tørkes.
Når rå ved tørker, frigjøres betydelige mengder vann til luften.
SINTEF anbefaler ikke å tørke ferske vedkubber inne. Ferdig tørket ved kan derimot tas inn en kort stund før fyring.
Hovedtørkingen bør derfor skje:
- utendørs
- i et godt ventilert vedskjul
- i profesjonelt tørkeanlegg
Stuen er et dagslager for tørr ved, ikke et tørkerom for ferske kubber.
Kan veden tørkes i garasjen?
Det kommer an på garasjen.
En åpen og godt ventilert garasje kan fungere bedre enn et helt lukket rom.
En tett garasje uten ventilasjon er dårligere egnet til å tørke store mengder fersk ved.
Husk at vannet som forsvinner fra veden må transporteres ut av rommet.
Hvis fuktigheten bare blir værende i luften rundt stabelen, går tørkingen saktere og fuktbelastningen på bygningen kan øke.
Bruk derfor garasjen først og fremst som lager for allerede tørr ved dersom ventilasjonen er begrenset.
Kan man tørke ved i sekker?
Ja, dersom sekkene er laget for vedtørking.
Nettingsekker eller storsekker med god luftgjennomstrømning brukes mye av profesjonelle produsenter.
Sekkene bør:
- stå over bakken
- ha luft rundt seg
- være eksponert for vind
- beskyttes mot langvarig nedbør
Norsk Ved beskriver bruk av paller under sekker for å sikre lufting, og mange vedprodusenter bruker sol og vind som hovedmetode for tørking.
En tett plastsekk er derimot ikke egnet til tørking av rå ved.
Bør veden vendes under tørking?
Det er vanligvis ikke nødvendig dersom veden er godt kløyvd og stablet luftig.
Vind og luft kan da komme til fra flere sider.
Hvis du oppdager at enkelte deler av stabelen holder seg betydelig våtere, kan omstabling hjelpe.
Det gjelder særlig hvis:
- stabelen står mot en tett vegg
- bunnen er fuktig
- veden ligger svært tett
- bare én side får vind og sol
Men en god stabel bør helst kunne stå gjennom tørkeperioden uten mye ekstra arbeid.
Ikke stable rå ved helt tett mot husveggen
Takutspring langs huset kan være et praktisk tørkested.
Men la gjerne et luftrom stå mellom vedstabelen og veggen.
Dette gir bedre ventilasjon på baksiden.
Det reduserer også direkte kontakt mellom rå ved og husveggen.
Norsk Ved nevner tørking under takutspring mot solrike retninger som en løsning som kan fungere godt, særlig dersom veden får god varme og luft.
Unngå fuktige kjellere
En kjeller virker kanskje som et naturlig vedlager fordi den er under tak.
Men hvis kjelleren allerede har høy luftfuktighet og liten ventilasjon, er den dårlig egnet til å tørke rå ved.
Ved tørker best når luften rundt kan ta opp vann og deretter forsvinne.
I et fuktig rom blir denne prosessen vanskeligere.
Bruk heller tørre innendørs rom til lagring etter at veden er ferdig tørket.
Hva gjør du hvis veden har begynt å mugne?
Litt overflatemugg på rå ved kan være et tegn på at tørkeforholdene har vært for fuktige og stillestående.
Forbedre forholdene raskt.
Du kan:
- Fjerne tett tildekking.
- Sørge for mer luft rundt veden.
- Flytte den bort fra våt bakke.
- Lage mindre eller smalere stabler.
- Flytte lageret til et mer åpent sted.
Ikke ta store mengder muggen og rå ved inn i oppholdsrom for å tørke den der.
Problemet løses bedre ved å forbedre utendørs tørkeforhold.
Hva hvis veden fortsatt er våt når høsten kommer?
Hvis måleren viser at veden fortsatt har for høy fuktighet, bør du ikke automatisk begynne å fyre med den.
Gi den mer tid.
Flytt den gjerne til et sted som er:
- under tak
- godt ventilert
- beskyttet mot høstregnet
Hvis du har både tørr og halvferdig ved, bruk den tørreste først og la resten fortsette tørkingen.
Dette er også en god grunn til å produsere ved i god tid fremfor akkurat før fyringssesongen.
Lag gjerne ved ett år i forkant
En enkel måte å redusere usikkerheten på er å ligge én fyringssesong foran.
Da kan du ha:
Lager 1: Ferdig tørr ved til kommende vinter.
Lager 2: Ny ved som tørker til neste vinter.
Dette gir mye større fleksibilitet.
Hvis én sommer blir uvanlig våt, trenger du ikke bruke halvferdig ved.
Du kan også rotere lageret etter først inn, først ut-prinsippet.
Flytt ferdig ved før det våteste høstværet
Når veden først er tørr, ønsker du ikke at måneder med høstregn skal gjøre jobben om igjen.
NIBIO observerte at fuktigheten i veden økte utover høsten, spesielt mot oktober og november.
Norsk Ved anbefaler også å få tørr ved bedre beskyttet før høstværet setter inn fordi tørt treverk raskt kan ta opp fuktighet igjen.
Sensommeren er derfor et naturlig tidspunkt for å:
- kontrollere fuktigheten
- sortere veden
- flytte den tørreste delen under tak
- gjøre lageret klart for vinteren
Vanlige feil når du skal tørke ved
Veden kløyves for sent
Hele stokker tørker mye saktere enn kløyvd ved.
Bedre løsning: Kløyv så tidlig som mulig om våren.
Kubben er for stor
Store kubber kan fortsatt være fuktige i sentrum lenge etter at utsiden virker tørr.
Bedre løsning: Kløyv grove kubber i flere deler.
Veden ligger rett på bakken
De nederste kubbene utsettes for jordfukt.
Bedre løsning: Bruk paller eller lekter.
Hele stabelen pakkes inn
Fuktig luft blir fanget rundt rå veden.
Bedre løsning: Beskytt først og fremst toppen mens veden tørker og sørg for lufting.
Stabelen står uten vind
Et skjermet og fuktig hjørne kan gi svært langsom tørking.
Bedre løsning: Velg et åpent sted med sol og luftbevegelse.
Du starter først sent på sommeren
Da mister du store deler av den gode vårtørken.
Bedre løsning: Sag, kapp og kløyv tidlig.
Du antar at veden er tørr fordi den ser tørr ut
Overflaten kan være langt tørrere enn kjernen.
Bedre løsning: Kløyv en testkubbe og bruk fuktighetsmåler.
Tørr ved blir stående ubeskyttet gjennom høsten
Treverket kan ta opp fuktighet igjen.
Bedre løsning: Flytt ferdig tørr ved til et beskyttet lager.
Hvordan tørke ved steg for steg
Hvis du ønsker den enkleste fremgangsmåten, kan hele prosessen oppsummeres slik:
1. Kapp veden
Tilpass lengden til vedovnen du skal bruke.
2. Kløyv kubbene
Kløyv spesielt grove kubber godt.
3. Velg et solrikt og luftig sted
Vind og lav luftfuktighet er svært viktig.
4. Løft veden fra bakken
Bruk paller, lekter eller annet stabilt underlag.
5. Stable luftig
Ikke bygg en unødvendig tett eller dyp stabel.
6. Beskytt mot mye regn
Bruk gjerne tak, men behold god lufting rundt rå ved.
7. La vår og forsommer gjøre jobben
Mars, april og mai er spesielt gode tørkemåneder under norske forhold.
8. Kontroller fuktigheten
Kløyv en testkubbe og mål på den ferske flaten.
9. Flytt tørr ved til lager
Når veden er ferdig, bør den beskyttes mot regn og høstfukt.
10. Bruk den eldste tørre veden først
Da får du god rotasjon på lageret.
Ofte stilte spørsmål om hvordan tørke ved
Hvor lang tid tar det å tørke ved?
Det avhenger av kubbestørrelse, treslag, vær og lagringsforhold. NIBIOs forsøk viste at godt kløyvd ved lagt ut tidlig på våren i mange tilfeller var tørr i begynnelsen av juni, mens grove kubber og enkelte treslag brukte lengre tid.
Hvor mange prosent fuktighet bør ved ha?
Rundt 20 prosent eller lavere er et godt mål for tørr fyringsved. Norsk Veds medlemmer forsøker ofte å tørke veden til under 20 prosent.
Tørker ved best i sol eller skygge?
Sol hjelper, men god luftsirkulasjon er svært viktig. Et åpent og vindutsatt sted med sol gir svært gode forhold.
Skal man dekke ved mens den tørker?
Beskytt den gjerne mot nedbør ovenfra, men ikke pakk rå ved helt tett. Den må få god lufting slik at fuktigheten som forlater treverket kan transporteres bort.
Kan ved tørke ute i regn?
Tørkingen går dårligere i regnvær, og veden kan midlertidig ta opp vann. NIBIOs forsøk viste likevel at tørkingen fortsatte når regnperiodene var over.
Hvordan vet jeg om veden er tørr nok?
En fuktighetsmåler gir den beste praktiske kontrollen. Kløyv en representativ kubbe og mål på en fersk kløyvflate, ikke bare gjennom barken.
Hvorfor tørker kløyvd ved raskere?
Kløyving eksponerer mer av treverket direkte mot luft. NIBIOs forsøk viste at grove og ukløyvde kubber tørket saktere enn mindre kløyvde kubber.
Kan man tørke fersk ved ved siden av vedovnen?
Store mengder fersk ved bør ikke tørkes inne i boligen. SINTEF fraråder innendørs tørking av ferske vedkubber. Ferdig tørket ved kan derimot tas inn før bruk.
Kan tørr ved bli våt igjen?
Ja. Tørt treverk er hygroskopisk og kan ta opp fuktighet fra omgivelsene. Derfor bør ferdig tørr ved beskyttes godt mot regn, snø og høstfukt.
Når bør veden tas inn under tak?
Kontroller veden på sensommeren. Når fuktigheten er lav nok, kan den flyttes til et tørt og beskyttet vinterlager før høstregnet øker.
Oppsummering
Hvis du vil vite hvordan tørke ved, er tidspunkt, kløyving og lufting de viktigste faktorene.
Kapp og kløyv veden så tidlig som mulig, helst slik at du får utnyttet vårmånedene. NIBIOs forsøk viser at mars, april og mai kan gi svært effektiv naturlig tørking under norske forhold.
Stable veden på paller eller annet opphøyd underlag og velg et åpent sted med mye vind og gjerne sol. Beskytt den mot mye regn ovenfra, men ikke pakk rå ved tett inn. Fuktigheten må kunne forlate både treverket og området rundt stabelen.
Følg heller ikke kalenderen alene. Kløyv noen representative kubber og bruk en fuktighetsmåler. Rundt 20 prosent eller lavere er et godt mål før veden brukes til fyring.
Når veden først er tørr, bør den flyttes til et godt beskyttet lager. Tørr ved kan ta opp fuktighet igjen dersom den blir stående i regn og våt snø gjennom høsten.
Den enkleste oppskriften er derfor: kløyv tidlig, stable luftig, løft veden fra bakken, bruk vårsol og vind, mål fuktigheten og beskytt den tørre veden før høsten kommer.