Å fyre i vedovn virker enkelt. Du legger inn noen kubber, tenner på og venter på at rommet skal bli varmt. Likevel har måten du tenner opp, regulerer lufttilførselen og legger på ny ved mye å si for både varmeutbytte, vedforbruk og hvor mye sot som dannes.
Hvis du lurer på hvordan fyre riktig i vedovn, er de viktigste prinsippene ganske enkle. Bruk tørr ved, bygg bålet riktig, tenn fra toppen og sørg for rikelig med luft mens ovnen blir varm.
Når bålet har fått godt tak, kan trekken justeres slik at du får rolige og tydelige flammer. Målet er at veden skal brenne, ikke ligge og ulme.
Her går vi gjennom hele prosessen fra den kalde ovnen til siste ilegg.
Hvorfor er riktig fyring viktig?
Riktig fyring handler om mer enn å få fyr på veden. Ved forbrenning frigjøres energien som ligger lagret i treverket. For at denne energien skal utnyttes godt, trenger forbrenningen tilstrekkelig temperatur og oksygen.
Hvis veden er fuktig eller bålet får for lite luft, blir forbrenningen dårligere. Da kan en større del av energien gå tapt samtidig som det dannes mer røyk og sot.
DSB peker på at kombinasjonen av fuktig ved og for lite trekk kan føre til dannelse av beksot i skorsteinen. Beksot kan etter hvert antennes og forårsake pipebrann.
Riktig fyring kan derfor gi:
- bedre varmeutbytte
- mindre vedforbruk
- mindre sot på ovnsglasset
- renere forbrenning
- mindre beksot i skorsteinen
- lavere risiko for problemer med ildsted og pipe
Det er gode grunner til å bruke noen ekstra minutter på å lære hvordan akkurat din vedovn fungerer.
Les ogsa: Vedfyring tips: Slik fyrer du riktig, trygt og effektivt
Før du tenner opp i vedovnen
God fyring begynner før fyrstikken tennes.
Sjekk først at ovnen og området rundt ser normalt ut. Glass, pakninger, innvendige plater og andre synlige deler bør ikke ha skader som kan påvirke sikkerheten eller forbrenningen.
Kontroller også at luftventilene kan åpnes og lukkes som normalt.
Har ovnen stått ubrukt gjennom sommeren, bør du være ekstra oppmerksom ved sesongens første fyring. Bergen brannvesen anbefaler blant annet å sjekke ildsted og skorstein for synlige skader før fyringssesongen starter.
Bruksanvisningen til ovnen bør alltid være utgangspunktet. Luftsystemer og anbefalt vedmengde varierer mellom modeller.
Start med tørr ved
Det kanskje viktigste rådet når du skal lære hvordan fyre riktig i vedovn, er å bruke tørr ved.
Fuktig ved er vanskeligere å antenne. En del av energien må først brukes på å varme opp og fordampe vannet i veden. Temperaturen i brennkammeret kan derfor bli lavere, og forbrenningen dårligere.
Bergen brannvesen anbefaler ved med mindre enn 22 prosent fuktighet og helst under 20 prosent. Brannvernforeningen anbefaler under 20 prosent.
En fuktmåler er den enkleste måten å kontrollere veden på.
Kløyv en vedkubbe og mål på den ferske flaten inne i kubben. Det gir et bedre bilde av fuktigheten enn å måle på en overflate som har ligget eksponert for inneluften.
les ogsa: hvordan få god trekk i vedovn
Velg vedkubber i passende størrelse
Store vedkubber kan være fine når ovnen allerede er varm, men de er dårlig egnet til selve opptenningen.
Du trenger først mindre vedstykker som raskt kan bli varme og begynne å brenne.
Et godt opptenningsbål består gjerne av en kombinasjon av:
- vanlige vedkubber
- mindre kløyvde vedstykker
- tørr opptenningsved
- opptenningsbriketter
De største kubbene plasseres nederst, mens mindre ved brukes høyere opp i bålet.
Unngå at veden ligger presset mot glasset eller veggene inne i brennkammeret. SINTEF peker på at slike flater kan kjøle ned flammene og bidra til høyere utslipp.
Hvordan fyre riktig i vedovn steg for steg
Når du har tørr ved og opptenningsmateriale klart, kan du begynne å bygge bålet.
1. Åpne luftventilene
Start med å åpne lufttilførselen slik produsenten anbefaler.
En kald skorstein har svakere trekk enn en varm skorstein. Derfor trenger bålet spesielt god lufttilførsel de første minuttene.
DSB anbefaler å ha god trekk til det har blitt skikkelig fyr, før trekken reguleres ned.
Bor du i et svært tett hus og har problemer med opptenningen, kan det også være behov for mer tilluft til rommet. Kjøkkenvifter og andre avtrekksvifter kan påvirke trykkforholdene i boligen.
2. Legg de største vedkubbene nederst
Plasser to eller noen få tørre vedkubber i bunnen av brennkammeret.
Ikke fyll hele ovnen.
Hvor mye ved som bør brukes ved opptenning varierer etter ovnens størrelse og konstruksjon. Følg derfor anbefalingene i bruksanvisningen.
For mye ved kan gjøre forbrenningen vanskeligere å kontrollere.
3. Legg mindre ved over de store kubbene
Plasser mindre, tørre vedstykker oppå de større kubbene.
Legg dem slik at luften kan bevege seg mellom vedstykkene.
Du ønsker et bål som er stabilt nok til at veden varmes gradvis opp, samtidig som oksygen kommer frem til flammene.
4. Legg opptenningsved øverst
Legg noen svært små og tørre vedstykker på toppen.
Her skal temperaturen raskt kunne bli høy nok til å få i gang forbrenningen.
Plasser en eller to opptenningsbriketter mellom småveden, avhengig av produktet og størrelsen på bålet.
5. Tenn bålet fra toppen
Tenn opptenningsbriketten øverst.
Dette er motsatt av metoden mange lærte tidligere, hvor papir og småved ble lagt nederst.
SINTEF anbefaler opptenning fra toppen. Forsøk har vist at denne metoden kan redusere partikkelutslippene med rundt 50 til 80 prosent sammenlignet med dårligere opptenningsmetoder.
Flammene begynner da øverst og arbeider seg gradvis nedover.
Veden under blir varmet opp før den begynner å brenne kraftig. Dette kan bidra til en mer kontrollert oppstart og renere forbrenning.
Les ogsa: Hvordan få mer varme fra vedovn uten å bruke unødvendig mye ved
Hvorfor skal man tenne fra toppen?
Når ved varmes opp, frigjøres brennbare gasser.
Ved tradisjonell opptenning fra bunnen kan mye av veden bli varmet opp samtidig før temperaturen over bålet har blitt høy nok til å forbrenne alle gassene effektivt.
Ved toppfyring etableres en varm forbrenningssone øverst.
Gassene fra veden under beveger seg gjennom denne varme sonen, hvor de lettere kan antennes og brenne.
Resultatet kan bli mindre synlig røyk, mindre sot og en roligere oppvarming av ildsted og skorstein.
Metoden fungerer særlig godt i moderne rentbrennende ovner, men SINTEF opplyser at prinsippet også kan brukes i eldre vedovner.
La ovnen bli skikkelig varm
Etter opptenningen er det viktig å ikke redusere lufttilførselen for raskt.
Bålet trenger tid til å varme opp:
- selve veden
- brennkammeret
- røykrøret
- skorsteinen
Når røykgassene blir varmere, blir trekken i skorsteinen normalt sterkere.
SINTEF anbefaler god trekk i oppstartsfasen og sier at luftinntaket først bør reduseres gradvis når ildstedet har blitt varmt.
Hvis du struper lufttilførselen mens bålet fortsatt er kaldt, kan flammene bli svake og veden begynne å ulme.
Når skal trekken skrus ned?
Det finnes ingen bestemt ventilposisjon som passer alle vedovner.
Se heller på hvordan bålet brenner.
Når vedkubbene har fått ordentlig fyr og du har tydelige flammer, kan du gradvis redusere lufttilførselen.
Målet er rolige, stabile flammer.
DSB anbefaler nettopp å regulere trekken slik at veden brenner med rolige flammer etter at ovnen har blitt varm.
Ikke steng lufttilførselen helt mens det fortsatt er mye brennbart materiale igjen.
Hvis flammene nesten forsvinner og veden begynner å ryke eller ulme, har du sannsynligvis redusert lufttilførselen for mye.
Hvordan ser god forbrenning ut?
Du trenger ikke avansert måleutstyr for å få en indikasjon på hvordan bålet brenner.
Se på flammene.
God forbrenning kjennetegnes vanligvis av:
- tydelige flammer
- stabil forbrenning
- lite kraftig røykutvikling
- veden brenner aktivt i stedet for å ulme
- ovnsglasset holder seg relativt rent
Et glass som raskt blir helt svart kan være et tegn på at forbrenningen ikke fungerer optimalt.
Mulige årsaker er fuktig ved, for lite luft, lav temperatur eller feil vedmengde.
Bergen brannvesen peker også på sotete peisglass som et mulig tegn på feil fyring.
Når bør du legge på mer ved?
Ikke vent nødvendigvis til alt er helt kaldt.
Det beste tidspunktet å legge inn ny ved er vanligvis når det forrige ileggget har brent ned til et godt lag med varme glør.
Da finnes det nok varme til å antenne den nye veden raskt.
Før du åpner døren kan du øke lufttilførselen litt. Åpne deretter ovnsdøren sakte.
Dette reduserer risikoen for at røyk trekkes ut i rommet.
Legg inn en moderat mengde tørr ved og lukk døren.
Gi den nye veden god lufttilførsel frem til den har fått ordentlig fyr. Deretter kan trekken igjen reguleres ned.
DSB anbefaler å legge på litt og litt ved for å opprettholde jevn fyring.
Ikke fyll ovnen helt full
Det kan være fristende å fylle brennkammeret for å få mest mulig varme.
Mer ved er likevel ikke alltid bedre.
Hvis ovnen fylles for mye, kan lufttilførselen bli utilstrekkelig i forhold til mengden brensel. Temperaturen kan også bli høyere enn ildstedet er beregnet for.
SINTEF anbefaler å unngå sprengfyring og understreker at for mye ved kan gi dårligere forbrenningsforhold dersom trekken ikke klarer å tilføre nok luft.
Følg ovnens bruksanvisning for anbefalt mengde ved per ilegg.
Ikke prøv å få én vedkubbe til å brenne hele natten
En gammel fyringsmetode er å legge inn en stor kubbe og nesten stenge lufttilførselen før man legger seg.
Da kan veden ligge og ulme lenge.
Det kan virke økonomisk fordi veden varer lenge, men forbrenningen blir ofte dårlig.
Ved ulming er temperaturen lav og tilførselen av oksygen begrenset. Det øker risikoen for ufullstendig forbrenning og sotdannelse.
Bedre vedfyring innebærer at veden får brenne ordentlig med synlige flammer.
La heller bålet brenne naturlig ned når du er ferdig med å fyre.
Unngå lusefyring
Lusefyring betyr at veden brenner svært sakte med for lite luft.
Vanlige tegn er:
- nesten ingen flammer
- mørke vedkubber som gløder eller ulmer
- mye sot på glasset
- tung røyk
- svak varme fra ovnen
Dette kan skje fordi du ønsker mindre varme og derfor nesten stenger luftventilen.
Problemet er at vedovnen trenger en viss temperatur for å forbrenne gassene fra veden effektivt.
Hvis rommet stadig blir for varmt når ovnen brenner normalt, kan ovnen være for kraftig i forhold til boligens varmebehov.
Unngå sprengfyring
Det motsatte problemet er sprengfyring.
Da brukes store mengder ved og kraftig lufttilførsel over lang tid for å produsere mest mulig varme så raskt som mulig.
Dette kan føre til svært høy temperatur i ildstedet.
Brannvernforeningen anbefaler å følge produsentens bruksanvisning og være oppmerksom dersom ovnen eller området rundt blir unormalt varmt.
Et godt mål er jevn, kontrollert fyring i stedet for ekstreme temperaturer.
Ikke bruk vedovnen til å brenne søppel
Vedovnen skal brukes med egnet brensel.
Hovedregelen er enkel: Fyr med ren og tørr ved.
Unngå blant annet:
- plast
- emballasje
- reklame
- store mengder papir
- papp
- malt treverk
- lakkert treverk
- trykkimpregnert tre
- sjødrivved
- kull og koks
Bergen brannvesen advarer mot slike materialer fordi de kan gi skadelige utslipp, svært høy temperatur eller skade på ildsted og skorstein.
Bruk opptenningsbriketter og tørr småved når du skal tenne.
Bruk aldri bensin eller tennvæske
Hvis veden ikke vil ta fyr, er løsningen mer tørr opptenningsved og bedre lufttilførsel.
Ikke bruk:
- bensin
- tennvæske
- sprit
- andre brennbare væsker
Slike væsker kan antennes eksplosivt og føre til alvorlige brannskader.
DSB sier tydelig at bensin, tennvæske og andre brennbare væsker aldri skal brukes i peis eller vedovn.
Hvorfor ryker vedovnen inn?
Røyk som kommer inn i rommet kan ha flere årsaker.
Skorsteinen er kald
Når pipa er kald, kan trekken være svak. Problemet er ofte størst ved sesongens første fyringer eller på dager med liten temperaturforskjell mellom ute og inne.
Et raskt og varmt opptenningsbål kan hjelpe skorsteinen med å komme opp i temperatur.
Huset har undertrykk
Moderne boliger kan være svært tette.
Kjøkkenvifte, baderomsvifte eller ventilasjonsanlegg kan trekke luft ut av huset og skape undertrykk.
Da kan skorsteinen få problemer med å trekke røyken riktig vei.
Døren åpnes for raskt
Hvis døren åpnes raskt mens det brenner kraftig, kan røyk trekkes ut i rommet.
Øk lufttilførselen først, vent noen sekunder og åpne døren gradvis.
Det er problemer med skorsteinen
Dårlig trekk kan også skyldes skorsteinens høyde, dimensjon, temperatur eller tilstand.
SINTEF understreker at skorsteinen er avgjørende fordi det er den som genererer trekken som tilfører ovnen nødvendig luft.
Hvis røykproblemer oppstår ofte, bør ildsted og skorstein undersøkes nærmere.
Hvorfor blir glasset svart?
Litt belegg på ovnsglasset over tid er normalt, men glass som blir helt svart kort tid etter opptenning bør få deg til å se nærmere på fyringen.
Vanlige årsaker er:
Fuktig ved
Vanninnholdet senker temperaturen og gjør forbrenningen dårligere.
For lite luft
Hvis trekken reduseres for tidlig, kan veden begynne å ulme.
Veden ligger mot glasset
Dette kan kjøle ned forbrenningen lokalt og føre til mer sot.
For lav temperatur
Hvis du bare bruker én stor vedkubbe og svært lite luft, kommer brennkammeret kanskje aldri opp i en god arbeidstemperatur.
Før du begynner å kjøpe spesielle rengjøringsprodukter, kan det derfor være verdt å forbedre selve fyringsmetoden.
Riktig vedfyring krever også riktig lufttilførsel
I eldre hus kommer det ofte frisk luft gjennom små utettheter i bygningen.
Moderne boliger er langt tettere.
En vedovn trenger likevel luft for å brenne.
Brannvernforeningen anbefaler derfor å sørge for nok friskluft til rommet eller bruke en egen tilluftstilkobling dersom ildstedet er konstruert for dette.
Opplever du at ovnen brenner fint når et vindu står åpent, men dårlig når vinduet lukkes, kan manglende tilluft være en mulig årsak.
Hva er forskjellen på gamle og nye vedovner?
Moderne rentbrennende vedovner er utviklet for å forbrenne mer av gassene som frigjøres fra veden.
SINTEF peker på at nyere ovner har langt bedre forbrenningsprinsipper enn eldre modeller og kan gi betydelig lavere utslipp når de brukes riktig.
Det betyr likevel ikke at en moderne ovn automatisk brenner rent.
Du må fortsatt:
- bruke tørr ved
- tenne riktig
- gi bålet nok luft
- bruke riktig vedmengde
- unngå ulming
Selv en god vedovn fungerer dårlig dersom den brukes feil.
Hvordan få mest mulig varme fra vedovnen?
Hvis målet er effektiv oppvarming, bør du ikke prøve å få veden til å vare lengst mulig.
Målet bør heller være god forbrenning.
For å få mest mulig nyttig varme bør du:
- Bruke godt tørket ved.
- Tenne fra toppen.
- Sørge for god lufttilførsel under opptenningen.
- La ovnen bli ordentlig varm.
- Redusere trekken gradvis.
- Opprettholde tydelige, rolige flammer.
- Legge inn moderate mengder ved.
- Legge på ny ved mens det fortsatt finnes varme glør.
- Unngå både lusefyring og sprengfyring.
- Følge bruksanvisningen for akkurat din ovn.
Det er ofte kombinasjonen av flere små ting som gir den beste fyringen.
Husk skorsteinen
Vedovn og skorstein fungerer som ett system.
Selv om ovnen er moderne, vil dårlig skorsteinstrekk kunne påvirke forbrenningen.
Sot og beksot kan også bygge seg opp dersom du over lang tid fyrer med fuktig ved eller svært lite luft.
DSB understreker at boligeieren har ansvar for at ildsted og skorstein holdes i forsvarlig stand. Kommunen sørger for feiing og tilsyn etter behov.
Ta kontakt med kommunens brann- og feiervesen dersom du:
- opplever vedvarende dårlig trekk
- ser synlige skader på skorsteinen
- får unormalt mye sot
- mistenker beksot
- har hatt pipebrann
Hva gjør du ved pipebrann?
En pipebrann kan høres som kraftig fresing eller rumling fra skorsteinen. Det kan også komme gnister eller flammer fra toppen av pipa.
Oppdager du pipebrann, skal du varsle brannvesenet på 110.
DSB anbefaler å stenge ovnsventiler og luker som fører til skorsteinen. Hvis det er fyr i en åpen peis, skal peisspjeldet ikke stenges fordi røyk da kan komme inn i rommet. Selve pipebrannen bør overlates til brannvesenet.
Følg også med på områder der skorsteinen passerer gjennom etasjeskiller, loft og andre steder med brennbart materiale.
Etter en pipebrann må skorsteinen kontrolleres før den brukes normalt igjen.
Sørg for fungerende røykvarslere
Riktig vedfyring reduserer risiko, men et hjem med ildsted må fortsatt ha god brannsikring.
Alle boliger skal ha røykvarsler eller brannalarmanlegg. DSB opplyser at det skal være minst én røykvarsler i hver etasje, plassert slik at brann kan oppdages og varsles i relevante soner i boligen.
Kontroller regelmessig at varslerne fungerer.
Boligen skal også ha egnet slokkeutstyr.
Vanlige feil når du fyrer i vedovn
Selv erfarne vedfyrere kan ha vaner som gir dårligere forbrenning.
Å tenne med store kubber
Store kubber trenger mye varme før de begynner å brenne skikkelig.
Bruk mindre ved til opptenningen.
Å bruke fuktig ved
Fuktig ved gir dårligere varme og øker risikoen for sot og beksot.
Å stenge trekken rett etter opptenning
Ovnen og skorsteinen må først bli varme.
Å fylle brennkammeret helt
For stor vedmengde kan gi dårlig kontroll over forbrenningen.
Å la veden ulme
Synlige flammer er normalt et bedre tegn enn mørke kubber som ligger og ryker.
Å bruke papir og papp som brensel
Vedovnen er ikke konstruert for avfallsforbrenning.
Å ignorere bruksanvisningen
Vedovner har forskjellige luftsystemer og anbefalte vedmengder.
Det som fungerer i naboens ovn trenger ikke være riktig for din.
En enkel huskeregel for riktig vedfyring
Hvis du synes det blir mye å huske, kan du bruke fire ord:
Tørr ved, toppfyring, luft og flammer.
Bruk tørr ved.
Tenn bålet fra toppen.
Gi ovnen godt med luft under opptenningen.
Reguler først trekken når veden brenner skikkelig, og sørg for at det fortsatt er tydelige flammer.
Disse fire prinsippene løser mange av de vanligste problemene med vedfyring.
Ofte stilte spørsmål om hvordan fyre riktig i vedovn
Skal man fyre opp fra toppen eller bunnen?
Det anbefales normalt å tenne fra toppen. Legg større vedkubber nederst, mindre opptenningsved øverst og tenn på toppen. SINTEF har dokumentert betydelig lavere partikkelutslipp med denne metoden.
Hvor mye trekk skal vedovnen ha?
Ha god lufttilførsel under opptenningen. Når veden har fått ordentlig fyr og ovnen er varm, kan lufttilførselen reduseres gradvis til du har stabile, rolige flammer. Følg samtidig instruksjonene for akkurat din ovn.
Hvor tørr må veden være?
Fuktigheten bør helst være under 20 prosent. Bergen brannvesen oppgir under 22 prosent og helst under 20 prosent, mens Brannvernforeningen anbefaler under 20 prosent.
Hvorfor får jeg ikke fyr i veden?
Vanlige årsaker er fuktig ved, for store opptenningskubber, dårlig skorsteinstrekk eller for lite tilluft.
Start med små og svært tørre vedstykker, åpne luftventilene og sørg for at boligen tilfører nok friskluft.
Hvorfor slukker bålet når jeg lukker døren?
Hvis flammene forsvinner når døren lukkes, kan bålet få for lite luft. Kontroller luftventilene og tilluften til rommet. Vedvarende problemer kan også skyldes dårlig skorsteinstrekk.
Når skal jeg legge på ny ved?
Legg gjerne på ny ved når det gamle ileggget har brent ned til et godt lag med varme glør. Åpne lufttilførselen, legg inn en moderat mengde ved og la den nye veden få godt fyr før trekken reguleres ned igjen.
Kan jeg la vedovnen brenne om natten?
Unngå å fylle ovnen og strupe trekken kraftig for å holde veden ulmende hele natten. Dårlig lufttilførsel kan gi ufullstendig forbrenning og mer sot.
Hvorfor blir peisglasset svart?
Vanlige årsaker er fuktig ved, for lite luft, lav temperatur i ovnen eller ved som ligger for nær glasset. Et glass som raskt blir svært sotete kan være et tegn på at fyringsmetoden bør justeres.
Oppsummering
Å lære hvordan fyre riktig i vedovn handler først og fremst om å gi veden gode forhold for å brenne rent.
Start med tørr ved og bygg bålet med de største kubbene nederst og mindre opptenningsved øverst. Tenn fra toppen og åpne lufttilførselen godt mens ovnen og skorsteinen blir varme.
Når veden har fått skikkelig fyr, reduserer du trekken gradvis til flammene er rolige og stabile.
Legg på moderate mengder ved etter hvert, og unngå både fuktig ved, lusefyring og å fylle ovnen for full.
Når tørr ved, riktig temperatur og tilstrekkelig luft jobber sammen, får du bedre varme fra veden samtidig som du reduserer røyk, sot og belastningen på skorsteinen.