sikker bruk av vedovns

Sikker bruk av vedovn: Slik fyrer du trygt gjennom hele vinteren

En vedovn gir både varme og en lun atmosfære, men den innebærer også åpen forbrenning og svært høye temperaturer inne i boligen. Derfor er gode fyringsvaner like viktige som selve installasjonen.

Sikker bruk av vedovn handler blant annet om å bruke riktig brensel, sørge for nok luft, unngå overfyring, holde brennbare materialer på trygg avstand og håndtere aske på riktig måte. I tillegg må skorstein, røykvarsler og slokkeutstyr være i orden.

Mange problemer utvikler seg gradvis. Fuktig ved og for lite luft kan for eksempel bidra til sot og beksot i skorsteinen. En vedkurv som stadig flyttes nærmere ovnen kan skape unødvendig brannfare. Aske som ser kald ut kan fortsatt inneholde glør flere døgn etter fyringen.

Her går vi gjennom de viktigste rådene for trygg bruk av vedovn hjemme og på hytta.

Les ogsa: Vedoppbevaring i stue: Praktiske og fine løsninger for veden

Les bruksanvisningen til akkurat din vedovn

Vedovner er forskjellige.

De varierer blant annet når det gjelder:

  • anbefalt vedmengde
  • størrelse på kubbene
  • luftregulering
  • nominell effekt
  • avstand til brennbare materialer
  • opptenningsmetode
  • krav til skorsteinstrekk

Derfor bør produsentens bruks- og monteringsanvisning alltid være utgangspunktet.

Ikke kopier automatisk måten naboen bruker sin ovn på. En luftinnstilling eller vedmengde som fungerer på én modell kan være feil på en annen.

Dette er spesielt viktig når du skal vurdere hvor nær møbler, vedkurver eller andre brennbare materialer kan stå.

Kontroller ildstedet før fyringssesongen

Hvis vedovnen har stått ubrukt gjennom vår og sommer, er det fornuftig å se over den før første opptenning.

Se etter synlige problemer som:

  • sprukket glass
  • skadde pakninger
  • løse deler
  • sprekker i innvendige plater
  • blokkering av luftåpninger
  • unormale skader i røykrøret

Kontroller også at døren lukker ordentlig og at luftreguleringen fungerer.

En gammel eller skadet skorstein kan ha redusert sikkerhet. Brannvernforeningen anbefaler å kontakte lokalt brann- og redningsvesen hvis du er usikker på tilstanden til skorsteinen.

Oppdager du feil som kan påvirke brannsikkerheten, bør de undersøkes før ovnen tas i normal bruk.

Fyr bare med egnet brensel

En vanlig vedovn er først og fremst konstruert for ved.

Ikke bruk ildstedet som avfallsovn.

Unngå å brenne:

  • plast
  • husholdningsavfall
  • malt tre
  • impregnert tre
  • laminat
  • behandlet bygningsmateriale
  • store mengder papir
  • papp og emballasje
  • reklame og gavepapir

Brannvernforeningen advarer blant annet mot papp, papir og plastbelagte materialer fordi de kan brenne svært raskt, gi uønskede utslipp og bidra til avleiringer i skorsteinen.

Bruk tørr, ren ved og opptenningsprodukter som er beregnet for formålet.

Bruk tørr ved

Fuktig ved er ikke bare dårlig for varmeutbyttet. Den kan også bidra til mindre gunstige forhold i skorsteinen.

Når våt ved brenner, brukes mye energi til å fordampe vann. Temperaturen i forbrenningen blir lavere, og veden kan produsere mer røyk og uforbrente forbindelser.

Brannvernforeningen peker på at fyring med fuktig ved, eller mye ved kombinert med lite trekk, kan bidra til dannelse av beksot i skorsteinen. Beksot øker risikoen for pipebrann.

Tørr ved gir samtidig:

  • enklere opptenning
  • raskere temperaturøkning
  • renere forbrenning
  • mindre sot
  • bedre varmeutbytte

En enkel fuktmåler kan være nyttig hvis du er usikker på veden.

Tenn opp fra toppen

Riktig opptenning bidrar til både bedre forbrenning og mindre røyk.

Legg større vedkubber nederst. Plasser mindre ved over dem og legg små opptenningspinner og opptenningsbrikett øverst.

Tenn deretter på toppen.

SINTEF anbefaler toppfyring også i eldre vedovner. Prinsippet er at bare den øvre delen av vedinnlegget antennes først, før forbrenningssonen gradvis beveger seg nedover.

Forsøk omtalt av SINTEF har vist betydelig reduksjon i partikkelutslipp ved opptenning fra toppen sammenlignet med mindre gunstige opptenningsmetoder.

Sørg for nok frisk luft

Et bål trenger oksygen.

Dette er spesielt viktig i moderne boliger som kan være svært tette.

Hvis vedovnen ikke får nok forbrenningsluft, kan du oppleve:

  • dårlig opptenning
  • svake flammer
  • røyk i rommet
  • mye sot på glasset
  • ved som ulmer

Brannvernforeningen anbefaler å sørge for nok friskluft gjennom ventiler eller egen tilkobling til ildstedet. Hvis røykproblemet forsvinner når et vindu åpnes, kan det være et tegn på for liten ventilasjon i boligen.

Vær også oppmerksom på kjøkkenvifte og andre kraftige avtrekk som kan påvirke trykket i huset.

Ha god lufttilførsel under opptenningen

Ikke strup luftventilene med én gang veden begynner å brenne.

En kald ovn og en kald skorstein trenger tid til å komme opp i temperatur.

God lufttilførsel under opptenningen hjelper veden med å brenne skikkelig og bidrar samtidig til å etablere trekk i skorsteinen.

SINTEF forklarer at skorsteinstrekken øker når røykgassene blir varmere. Luftspjeldet brukes deretter til å regulere lufttilførselen når trekken er etablert.

Når ovnen er varm og veden har tydelige flammer, kan lufttilførselen justeres etter produsentens anvisninger.

Unngå lusefyring

Lusefyring betyr at du forsøker å holde veden brennende svært lenge ved å redusere lufttilførselen kraftig.

Da kan veden begynne å ulme.

Dette er ingen god måte å redusere varmeeffekten på.

For lite luft gir dårligere forbrenning og kan bidra til mer sot og tjære i skorsteinen.

Brannvernforeningen advarer spesielt mot kombinasjonen av mye ved og lite trekk fordi dette kan danne beksot.

Hvis rommet blir for varmt når ovnen brenner normalt, bør du heller legge inn mindre ved eller øke tiden mellom ileggene.

Unngå sprengfyring

Det motsatte problemet er sprengfyring.

Det skjer når ovnen belastes med mer brensel og høyere effekt enn den er beregnet for.

Det kan føre til svært høye temperaturer i både ovnen og skorsteinen.

Ikke forsøk å varme opp et iskaldt hus raskest mulig ved å fylle hele brennkammeret og la alle luftventiler stå helt åpne gjennom en lang periode.

Følg produsentens anbefaling om maksimal vedmengde.

SINTEF påpeker også at feil bruk av alternative brensler som vedbriketter kan gi voldsom avgassing og i verste fall sprengfyring. Vedovner er normalt typegodkjent for ved, og annet brensel bør ikke brukes uten at produsenten tillater det.

Ikke bruk bensin eller andre brennbare væsker

Hvis veden er vanskelig å tenne, skal du ikke hjelpe bålet med bensin, sprit eller andre svært brennbare væsker.

Damp fra slike produkter kan antennes plutselig.

Bruk i stedet:

  • tørr opptenningsved
  • egnet opptenningsbrikett
  • riktig lufttilførsel

Hvis du stadig sliter med å få fyr, bør du undersøke veden, skorsteinstrekken og lufttilførselen fremfor å bruke kraftigere opptenningsmidler.

Legg på moderate mengder ved

Mer ved betyr ikke nødvendigvis tryggere eller bedre fyring.

Legg inn den mengden produsenten anbefaler.

Når det første ileggget har brent ned til et godt lag med glør, kan du legge på ny ved.

Åpne gjerne lufttilførselen først slik at trekken er god. Deretter åpner du døren sakte.

Legg inn veden og sørg for god lufttilførsel til de nye kubbene har fått tydelige flammer.

Denne måten gir en mer kontrollert fyring enn å fylle brennkammeret helt.

Åpne ovnsdøren langsomt

Hvis døren åpnes raskt mens det er mye røyk og flammer i brennkammeret, kan røyk trekkes ut i rommet.

En bedre rutine er å:

  1. Åpne lufttilførselen mer.
  2. Vente noen sekunder.
  3. Åpne døren litt på gløtt.
  4. La trykket stabilisere seg.
  5. Åpne døren rolig resten av veien.

Dette er spesielt nyttig når du skal legge inn ny ved.

Hvis røyk stadig kommer inn i rommet selv om døren åpnes forsiktig, bør trekken og lufttilførselen undersøkes.

Hold brennbart materiale unna ovnen

Vedovnen kan bli svært varm.

Møbler og andre brennbare materialer må derfor ikke plasseres nærmere enn det som er tillatt for det aktuelle ildstedet.

Vær spesielt oppmerksom på:

  • sofaer
  • lenestoler
  • gardiner
  • tepper
  • vedkurver
  • papir
  • bøker
  • leker
  • klær
  • tørkestativ
  • dekorasjoner

Ikke bruk ovnen som hylle.

Krav til sikkerhetsavstand varierer mellom ovner og installasjoner. Derfor skal du bruke avstandene som står i monteringsanvisningen, ikke et tilfeldig standardmål.

Ikke oppbevar veden helt inntil ovnen

En vedkurv ved siden av peisen er praktisk, men ved er brennbart materiale.

Plasser aldri vedkubber:

  • på vedovnen
  • direkte inntil ovnsveggen
  • foran ovnsdøren
  • slik at de kan rulle inn mot ildstedet

Det samme gjelder opptenningsved.

En dekorativ vedstabel kan være fin i interiøret, men den må planlegges med samme respekt for sikkerhetsavstand som andre brennbare materialer.

Ikke tørk klær på vedovnen

En varm vedovn kan virke som et fristende sted for våte votter, sokker eller klær.

Det bør unngås.

Klær og tekstiler kan bli svært varme, falle ned eller havne nærmere ildstedet enn planlagt.

Bruk et egnet tørkested med tilstrekkelig avstand fra ovnen.

Det samme gjelder håndklær, tepper og våte sko.

Vær forsiktig med barn og kjæledyr

Glass og metall på en vedovn kan bli svært varmt.

Små barn kan ikke forventes å forstå risikoen.

Hvis barn oppholder seg i rommet, kan en egnet peisgrind eller annen sikker løsning redusere risikoen for direkte kontakt med ovnen.

Samtidig bør du passe på at:

  • vedstabler ikke kan velte
  • ildraker og annet utstyr ligger utilgjengelig
  • fyrstikker og lightere oppbevares sikkert
  • barn ikke åpner ovnsdøren

Kjæledyr kan også legge seg svært nær varmeovner. Følg med på hvor de oppholder seg når ovnen er i bruk.

Vær ekstra forsiktig med gnister når døren åpnes

Selv en lukket vedovn kan slippe ut små glør når døren åpnes.

Det er derfor viktig med korrekt gulvbeskyttelse foran ildstedet.

Ikke legg løse tepper eller andre lettantennelige materialer rett foran ovnsdøren dersom dette bryter med kravene for installasjonen.

Åpne døren kontrollert og unngå å flytte brennende ved rundt mer enn nødvendig.

Ikke forlat en problematisk fyring

En korrekt installert vedovn kan selvfølgelig brukes gjennom vanlige kvelder uten at noen sitter og ser på hvert sekund.

Men en unormal fyringssituasjon skal ikke ignoreres.

Reager dersom:

  • ovnen blir unormalt varm
  • metall begynner å gløde
  • du hører kraftig lyd fra skorsteinen
  • du kjenner sterk røyklukt
  • røyk kommer inn i rommet
  • du ser røyk fra konstruksjoner rundt pipa
  • trekken plutselig endrer seg kraftig

Ikke legg deg eller forlat huset hvis du mistenker at fyringsanlegget ikke fungerer normalt.

Håndter aske som om den fortsatt kan være varm

Aske er en av de mest undervurderte risikoene ved vedfyring.

Flammene kan ha vært slukket lenge selv om små glør fortsatt ligger skjult under asken.

DSB og Kripos advarte 30. januar 2026 etter flere branner knyttet til uforsvarlig håndtering av aske. De anbefaler gjerne å la asken ligge i ovnen et døgn før den tømmes i en sink- eller metallbøtte med lokk. Beholderen skal deretter stå utendørs med god avstand til vegger og annet brennbart materiale til innholdet er helt kaldt. DSB opplyser at dette kan ta opptil tre døgn.

Bruk metallbeholder til asken

Tøm ikke aske direkte i:

  • plastbøtte
  • plastpose
  • papirpose
  • pappeske
  • søppeldunk
  • kompostbeholder

Bruk en egnet beholder i metall med lokk.

Sett den på et ubrennbart underlag utendørs.

Ikke plasser askebøtten på en treterrasse, ved husveggen eller ved vedlageret.

Det at du ikke kan kjenne varme utenpå beholderen betyr heller ikke nødvendigvis at alt innholdet er kaldt.

Sørg for fungerende røykvarslere

Røykvarsleren er en av de viktigste sikkerhetsbarrierene i boligen.

I Norge skal boliger og fritidsboliger ha brannalarmanlegg eller tilstrekkelig antall røykvarslere. Det skal være minst én røykvarsler i hver etasje, og varslingen skal dekke blant annet kjøkken, stue og sonene utenfor soverom og tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig fra oppholdsrom og soverom når dørene er lukket.

Test varslerne regelmessig og vedlikehold dem i samsvar med produsentens anvisninger.

Sammenkoblede røykvarslere kan gi tidligere varsling i andre deler av boligen.

Ha slokkeutstyr lett tilgjengelig

Alle boliger og fritidsboliger skal også ha egnet manuelt slokkeutstyr.

DSBs veiledning angir blant annet alternativer som husbrannslange, minimum 6 kg ABC-pulverapparat eller godkjente skum- og vannapparater med tilstrekkelig kapasitet.

Slokkeutstyret bør:

  • være lett tilgjengelig
  • ikke være gjemt bak store møbler
  • kontrolleres og vedlikeholdes
  • være kjent for alle voksne i husstanden

Det hjelper lite å eie et pulverapparat dersom ingen vet hvor det står når det faktisk trengs.

Hold rømningsveiene frie

Vedsekker og vedkurver bør ikke bli stående i gangsoner eller foran dører.

Dette er særlig viktig på hytter og i små boliger der det ofte oppbevares mye ved innendørs.

En rømningsvei skal være tilgjengelig dersom det oppstår brann.

Ikke la:

  • vedsekker
  • møbler
  • skoesker
  • papp
  • oppbevaringskasser

blokkere utgangen.

Planlegg heller et fast vedlager som ikke kommer i konflikt med ferdselen gjennom rommet.

Hold skorstein og ildsted vedlike

Vedovnen og skorsteinen fungerer som ett system.

Feil i skorsteinen kan påvirke både trekk og brannsikkerhet.

Brannvernforeningen understreker at skorsteiner svekkes over tid, og at lokalt brann- og redningsvesen kan hjelpe dersom du er usikker på sikkerheten.

Vær oppmerksom på:

  • sprekker
  • dårlig trekk
  • mye sot
  • tegn på lekkasje
  • uvanlig lukt
  • røykutslag
  • endringer etter oppussing eller nyinstallasjon

Hvis kombinasjonen av vedovn og skorstein produserer mye sot, anbefaler SINTEF å ta dette opp med feieren og vurdere behovet for hyppigere feiing.

Ta tegn på beksot alvorlig

Beksot er hardere og mer brennbart enn vanlig løst sot.

Det kan dannes ved gjentatt dårlig forbrenning, blant annet når det fyres med fuktig ved eller mye ved og for lite luft.

Hvis slike avleiringer antennes, kan temperaturen i skorsteinen bli svært høy.

Brannvernforeningen peker nettopp på riktig fyring og vedlikehold som viktige tiltak for å redusere risikoen for pipebrann.

Mistenker du mye beksot, bør skorsteinen vurderes av feier fremfor at du bare fortsetter å fyre som før.

Kjenn igjen tegn på pipebrann

En pipebrann kan utvikle seg dramatisk.

Tegn kan blant annet være:

  • kraftig rumling eller fresing fra skorsteinen
  • svært høy varme
  • gnister fra pipetoppen
  • flammer fra skorsteinen
  • røykutvikling rundt skorsteinen

Hvis du oppdager pipebrann, skal du ringe 110.

DSB anbefaler å stenge ovnsventiler og andre luker som fører til skorsteinen. Slokkingen av selve pipebrannen bør normalt overlates til brannvesenet.

Følg med rundt skorsteinen ved pipebrann

Problemet ved en pipebrann er ikke bare selve brannen inne i skorsteinen.

Den høye temperaturen kan spre varme til treverk og andre brennbare konstruksjoner rundt pipa.

DSB anbefaler derfor å være spesielt oppmerksom ved etasjeskiller og følge med på blant annet loft og kjeller. Dersom brannen sprer seg til huset rundt skorsteinen, kan tilgjengelig slokkeutstyr brukes så lenge dette kan gjøres uten å sette deg selv i fare.

Evakuer dersom situasjonen blir farlig.

Skorsteinen må kontrolleres etter pipebrann

Ikke anta at alt er i orden bare fordi pipebrannen har slukket.

Den kraftige varmebelastningen kan ha skadet skorsteinen.

DSB opplyser at skorsteinen skal kontrolleres av brann- og feiervesenet etter en pipebrann.

Vent derfor med vanlig fyring til anlegget er vurdert.

Ikke gjør uautoriserte endringer på ovnen

Det kan finnes produkter og hjemmelagde løsninger som hevder å gi:

  • mer varme
  • lengre brennetid
  • mindre vedforbruk
  • bedre etterforbrenning

Vær forsiktig med å endre konstruksjonen på ildstedet.

SINTEF har blant annet advart mot ettermonterte løsninger som kan øke temperaturen på ovnsflatene og dermed skape brannfare i nærliggende treverk.

En vedovn er testet som et system.

Endringer som påvirker lufttilførsel, røykgass eller temperatur bør ikke improviseres.

Reager på røyk i rommet

En vedovn skal ikke regelmessig sende røyk ut i stuen.

En liten røykpuff ved feil åpning av døren kan forekomme, men gjentatte problemer bør undersøkes.

Mulige årsaker inkluderer:

  • kald skorstein
  • dårlig trekk
  • blokkert skorstein
  • for lite friskluft
  • kjøkkenvifte som skaper undertrykk
  • feil på røykrør
  • feil installasjon

Brannvernforeningen anbefaler å prøve et åpent vindu dersom røyk kommer inn under fyring. Hvis problemet forsvinner, kan boligen ha behov for bedre frisklufttilførsel.

Vedvarende røykproblemer bør vurderes faglig.

Vær ekstra oppmerksom på en gammel vedovn

En gammel ovn trenger ikke være farlig bare fordi den er gammel.

Men slitasje kan påvirke hvordan den fungerer.

Kontroller særlig:

  • dørtetning
  • pakninger
  • spjeld
  • røykrør
  • innvendige deler
  • tilkoblingen til skorsteinen

SINTEF peker på at vedovn og skorstein må fungere sammen, og at skorsteinens høyde, tverrsnitt, isolasjon og tetthet påvirker trekken som ovnen er avhengig av.

Hvis en gammel ovn plutselig begynner å oppføre seg annerledes enn før, bør du finne årsaken.

Sikker bruk av vedovn på hytta

Mange hytter står kalde mellom besøkene.

Dette kan gjøre opptenningen mer krevende fordi både ildsted og skorstein er svært kalde.

Start rolig med tørr småved og god lufttilførsel.

På hytta bør du også kontrollere:

  • røykvarsler ved ankomst
  • slokkeutstyr
  • skorstein
  • luftventiler
  • rømningsveier
  • at det ikke ligger brennbare gjenstander ved ovnen

Det gjelder de samme grunnleggende kravene til røykvarsling og slokkeutstyr i fritidsboliger som i boliger.

Ikke anta at sikkerheten er i orden bare fordi hytta ble kontrollert sist vinter.

Vanlige feil ved bruk av vedovn

Du fyrer med fuktig ved

Det gir dårligere forbrenning og kan bidra til mer sot og beksot.

Du fyller ovnen for full

For stor vedmengde kan gjøre fyringen vanskelig å kontrollere.

Du struper trekken for mye

Veden begynner å ulme i stedet for å brenne rent.

Du sprengfyrer

Svært hard fyring kan gi unormalt høye temperaturer.

Vedkurven står for nær ovnen

Ved er brennbart materiale og må plasseres innenfor sikkerhetskravene for ildstedet.

Du åpner døren raskt

Røyk og i enkelte tilfeller små glør kan komme ut i rommet.

Du tømmer varm aske i søpla

Glør kan overleve overraskende lenge og antenne annet avfall.

Du ignorerer mye sot på glasset

Dette kan være et tegn på at forbrenningen ikke fungerer optimalt.

Du har ikke kontrollert røykvarsleren

En varsler som ikke fungerer gir ingen beskyttelse.

Du fortsetter å fyre selv om ovnen oppfører seg unormalt

Plutselige endringer i trekk, røyk eller temperatur bør undersøkes.

En enkel sikkerhetsrutine før du tenner opp

Før hver fyring trenger du ikke gjennomføre en full teknisk inspeksjon, men noen raske kontroller er nyttige.

Se at området foran og rundt ovnen er ryddig.

Kontroller at:

  1. Brennbare ting står på trygg avstand.
  2. Luftventilene fungerer.
  3. Veden er tørr.
  4. Ovnsdøren og glasset ser normalt ut.
  5. Rømningsveien er fri.
  6. Røykvarsler og slokkeutstyr finnes og er i orden.

Bygg deretter bålet og tenn fra toppen.

Når dette blir en vane, krever det svært lite ekstra tid.

Når bør du stoppe fyringen og få hjelp?

Slutt å bruke ildstedet og få forholdet undersøkt dersom du oppdager tegn på alvorlige feil.

Det kan blant annet være:

  • synlige sprekker i skorsteinen
  • skadet røykrør
  • røyk som kommer gjennom konstruksjoner
  • kraftig tilbakevendende røyk i rommet
  • unormalt dårlig trekk
  • deler av ovnen som blir rødglødende
  • mistanke om alvorlig beksot
  • tydelige skader etter pipebrann

Ikke forsøk å kompensere for tekniske feil ved å endre fyringsmetoden.

Ofte stilte spørsmål om sikker bruk av vedovn

Hvor nær vedovnen kan møbler stå?

Det finnes ikke én avstand som gjelder alle vedovner. Følg sikkerhetsavstandene i monteringsanvisningen til akkurat ditt ildsted. Sofa, vedkurv, gardiner og andre brennbare materialer må holdes utenfor de angitte avstandene.

Kan jeg la vedovnen brenne når jeg legger meg?

Du bør ikke legge opp til langvarig ulmefyring ved å fylle ovnen og nesten stenge lufttilførselen. La veden brenne på den måten produsenten anbefaler, og sørg for at fyringen er normal og under kontroll.

Kan aske være varm dagen etter?

Ja. DSB og Kripos advarer om at aske kan ulme lenge. De anbefaler gjerne å la asken ligge i ovnen ett døgn før den tømmes i metallbeholder, og opplyser at det kan ta opptil tre døgn før innholdet er helt kaldt.

Hva skal jeg gjøre med aske fra vedovnen?

Bruk en sink- eller metallbeholder med lokk. Sett den utendørs på et sikkert sted med god avstand til vegg og brennbart materiale til asken er helt kald.

Hvorfor er fuktig ved en sikkerhetsrisiko?

Fuktig ved gir lavere forbrenningstemperatur og kan bidra til mer sot og tjære. Over tid kan brennbar beksot bygge seg opp i skorsteinen og øke risikoen for pipebrann.

Hva gjør jeg hvis det begynner å brenne i pipa?

Ring 110. Steng ovnsventiler og luker til skorsteinen etter DSBs råd og følg instruksjonene fra brannvesenet. Ikke utsett deg selv for fare.

Må jeg ha røykvarsler i rommet med vedovnen?

Boligen skal ha tilstrekkelig røykvarsling. DSB krever minst én varsler i hver etasje, og varslingen skal blant annet dekke stue, kjøkken og sonene utenfor soverom og tekniske rom. Det kan derfor være nødvendig med flere enn én per etasje avhengig av planløsningen.

Er det trygt å oppbevare ved i stuen?

Ja, tørr ved kan oppbevares inne, men den må holdes på trygg avstand fra ildstedet. Et mindre dagslager er ofte mer praktisk enn store mengder ved i oppholdsrommet.

Hvorfor blir glasset raskt svart?

Fuktig ved, for lite luft, lav temperatur eller dårlig trekk er vanlige årsaker. Kraftig sotdannelse kan være et signal om at fyringen bør justeres eller anlegget undersøkes.

Hvor ofte skal skorsteinen feies?

Kommunens brann- og redningsvesen vurderer feiing etter behov og risiko. Dersom ovnen og skorsteinen produserer mye sot, anbefaler SINTEF at dette tas opp med feieren og at behovet for hyppigere feiing vurderes.

Oppsummering

Sikker bruk av vedovn begynner med riktig installasjon og fortsetter med gode vaner hver gang du fyrer.

Bruk tørr, ren ved og følg bruksanvisningen til ildstedet. Tenn fra toppen, sørg for nok luft under opptenningen og unngå både lusefyring og sprengfyring. Legg inn moderate mengder ved og reager dersom ovnen plutselig oppfører seg annerledes enn normalt.

Hold ved, møbler, tekstiler og andre brennbare materialer på riktig avstand fra ildstedet. Sørg samtidig for fungerende røykvarslere, tilgjengelig slokkeutstyr og frie rømningsveier.

Vær spesielt nøye med asken. Selv når bålet har vært slukket lenge kan glør fortsatt være varme. Bruk metallbeholder med lokk og oppbevar den sikkert utendørs til innholdet er helt kaldt.

Ved mistanke om pipebrann skal du ringe 110, og skorsteinen må kontrolleres etter hendelsen.

Når ildstedet vedlikeholdes og brukes slik det er konstruert for, kan du nyte varmen gjennom vinteren med langt bedre kontroll på brannsikkerheten.